DNB advarte mot bedrageri – lot kundene overføre store beløp likevel

Nylig avdekket NRK at rundt 400 personer overførte flere titalls millioner kroner totalt til investeringsprosjektet The Gate Index.

Flere av personene som investerte, er vanlige småsparere.

En rekke av investorene ignorerte norske sparebankers advarsler mot Kypros-prosjektet.

Én av bankene som advarte, var DNB. Norges største bank mente The Gate Index kunne være et investeringsbedrageri og pyramidevirksomhet.

Helge Finnestad var blant de mest aktive investorene i The Gate Index – og en av dem som ble advart. Han valgte likevel å overse advarslene.

– Vi fikk høre fra ledelsen i The Gate Index at de bankansatte gikk utover sine fullmakter, sier Helge Finnestad, om bankenes forsøk på å stanse overføringer til Kypros.

Da kunder som Finnestad likevel ønsket å overføre pengene, godkjente DNB transaksjonene.

– Det klare utgangspunktet er at det er kundens eget ansvar å kontrollere en betaling før den godkjennes, sier bankens kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø.

«Dette kan omhandle pyramidevirksomhet»

E-poster som NRK har fått tilgang til, viser at banken kom med klare advarsler til flere kunder.

I februar 2020 stanset DNB en transaksjon fra Helge Finnestad midlertidig.

Han fikk beskjed om at selskapet på Kypros kunne være et investeringsbedrageri.

Få dager senere fulgte bankrådgiveren opp med en ny beskjed til Finnestad.

Noen måneder senere forsøkte en annen kunde å overføre penger til Kypros. Da DNB satte også denne transaksjon på vent, hyret The Gate Index og toppsjef Geir Skoug inn en advokat fra Brækhus Advokatfirma.

Etter en samtale med DNB, skrev advokat Audun Kleppestø til Skoug:
«DNB har tatt kritikken vår på alvor».

Videre skriver advokaten at banken ikke vil gripe inn og stanse slike overføringer i framtiden.

Advokaten viser til taushetsplikten overfor sin klient når NRK tar kontakt om saken.

Geir Skoug skriver til NRK at han «erindrer» at advokaten tok kontakt med bankene som ga «falsk informasjon» til kundene.

DNB understreker overfor NRK at de ikke kunne si med sikkerhet at The Gate Index var et pyramidespill.

Dermed lot de kunden sende pengene til Geir Skougs virksomhet på Kypros. ​​​​​

– I tvilstilfeller vil vi sterkt advare kundene og anbefale dem å ikke investere, sier Dalsbø i DNB.

Helge Finnestad angrer på investeringene i The Gate Index.

– I dag ser jeg selvfølgelig at det var dumt. Men det skulle jo være en sikker vinner, sier Finnestad.

Dette gjorde de andre bankene

En annen bank som slapp en rekke overføringer gjennom til Kypros, var Handelsbanken.

NRK har sett en kvittering fra en kunde som sendte rundt 178.000 kroner i én overføring.

Investoren hevder han kun fikk én kontrolltelefon fra Handelsbanken etter første overføring. Totalt gjennomførte han ni transaksjoner via bankens systemer.

Handelsbankens kommunikasjonssjef Kristian Ralger svarer til NRK at banken ikke kommenterer «enkelthendelser eller påståtte kunderelasjoner».

«Det vi generelt kan si er at hvis vi ikke forstår formålet bak en transaksjon eller mistenker hvitvasking, svindel eller annen økonomisk kriminalitet, rapporterer vi det til myndighetene og gjør våre egne risikovurderinger og gjennomganger», skriver Ralger i en e-post til NRK.

The Gate Index møtte tilsynelatende større motstand hos andre norske banker.

E-poster som NRK har sett, viser at flere investeringsvillige kunder fikk betalingsforsøk stanset:

Elden-advokat kontaktet sparebank

Også Sandnes Sparebank, som senere har skiftet navn til Rogaland Sparebank, fikk høre fra Skougs advokat.

Denne gangen var det Arnt Angell i Advokatfirmaet Elden som tok kontakt på vegne av Skoug.

Sparebanken hadde advart kundene mot Skougs helseselskap, og Angell truet med rettslige skritt dersom banken ikke trakk advarselen:

Når NRK stiller Angell spørsmål om brevet, viser han til advokaters taushetsplikt.

«Det motsatte av samarbeidsvillig»

Sparebank 1 SR-Bank (nå: Sparebank 1 Sør-Norge) var trolig banken som utgjorde den største bremsen opp mot Geir Skougs virksomhet.

– Som bank er vi forpliktet til å vite hvor kundens penger kommer fra og hvem kundene sender penger til. Hvis vi ikke får god nok dokumentasjon, stopper vi transaksjonen, sier bankens fagleder Marit Sola på generelt grunnlag.

I tilfellene der kundene forsøkte å sende penger til Kypros, var det kundene selv som måtte dokumentere at konseptet var legitimt – og ikke banken som måtte bevise det motsatte.

Sola har siden 2020 virket som en rød klut for The Gate Index, etter å ha stanset en rekke transaksjoner.

I en oppdatering til investorene ble Sola trukket frem for å forklare manglende velvilje hos bankene.

Sola forteller til NRK at banken vurderer kundenes forklaring og eventuelle dokumentasjon nøye.

– Når kunder forteller oss at de har investert i et nystartet selskap i et annet land som skal på børs om et halvt år, er det noe som ikke rimer, sier Sola.

I en e-post til NRK hevder Geir Skoug at Sparebank 1 SR-Bank «flagget» hans Kypros-selskap. Det gjorde at også flere banker stanset transaksjoner til selskapet, ifølge Skoug.

En joker i Litauen

Flere av sparebankene stanset overføringene fra Norge til Kypros. Dette gjorde at The Gate Index måtte tenke nytt.

Løsningen lå hos den globale digitalbanken Revolut, registrert i Litauen.

NRK vet at Geir Skoug og flere av lederskikkelsene i The Gate Index instruerte de norske investorene til å opprette en egen Revolut-konto.

På denne måten kunne de omgå sikkerhetssystemene til de norske bankene.

Ved å overføre penger fra sine norske bankkontoer til Kypros via en Revolut-konto, slapp kundene de ubehagelige spørsmålene fra bankene.

«Jeg har aldri oppfordret noen til å åpne egne Revolut-kontoer», skriver Geir Skoug i et svar til NRK.

Skoug opplyser at selskapet selv har hatt Revolut-konto siden 2019.

NRK har stilt spørsmål om The Gate Index sine metoder til Revolut.

Banken svarer i generelle vendinger at de har gode systemer for å oppdage økonomisk kriminalitet. De viser til rutiner for anmeldelse av kriminelle og at de arbeider i samsvar med lovene for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering.

Revolut ønsker ikke å svare på hvor mange utbetalinger som ble gjennomført og hvor store summer som ble overført.

Fagleder Marit Sola i Sparebank 1 Sør-Norge legger ikke skjul på at Revolut har skapt hodebry for norske banker.

– I Norge har vi et godt samarbeid med alle bankene, og vi får fort svindelpenger tilbake. I Litauen har vi derimot støtt på noen utfordringer, sier Sola, med henvisning til Revolut.