Disse studentene er minst fornøyde

For snart ett år siden la Kunnskapsdepartementet og organisasjonene frem en strategi for rekruttering av lærere.

Nå mener Lærerstudentene i Utdanningsforbundet at det er på tide å omsette strategien i praksis.

Årets Studiebarometer viser at flere lærerutdanninger igjen befinner seg på bunnen av studenttilfredshet.

Se liste over de mest - og minst - fornøyde her

I Studiebarometeret svarer studentene på ulike spørsmål knyttet til utdanningen de går på. Skalaen går fra 1 – 5, der 1 er negativ og 5 er positiv.

• De mest fornøyde studentene studerer religion (4,5), arkeologi (4,4) og fysikk (4,4).
• De minst fornøyde finner vi på odontologi (3,7), lektor (3,6) og grunnskolelærer (3,4).
• Det store flertallet av utdanningstypene får en score på 4.0 eller bedre.
• Den største positive økningen fra 2023 til 2024 finner vi hos matematikk og statistikkstudentene, som gjør et hopp fra 4.0 i 2023 til 4.2 i 2024.
• Det er religion- og filosofistudentene (begge 4,3) som er mest fornøyde med undervisningen de får.
• I andre anden finner vi grunnskolelærer (3,4) og medisin (3,3).

– Jeg er ikke overrasket. Skal vi løse utfordringene i lærerutdanningene, må institusjonene få ressurser til å styrke utdanningene og utvikle bedre praksisstudier, sier leder for Lærerstudentene, Kaspara Halkjelsvik.

<-Kaspara Halkjelsvik

Leder for Lærerstudentene

Studentlederen viser til regjeringens egen rekrutteringsstrategi og understreker at det haster med å få på plass tiltak.

– I strategien er både regjeringen og organisasjonene enige om at vi må heve kvaliteten på praksis. Fornøyde lærerstudenter er den beste reklamen utdanningene kan få, sier Halkjelsvik

Foto: Marie Dreyer Bakken / VG

Mange lærerstudenter etterlyser bedre sammenheng mellom undervisningen på campus og erfaringene de får i praksis.

Strategien for rekruttering av lærere

Kunnskapsdepartementet og ulike organisasjoner presenterte en strategi for rekruttering av lærere i 2023 for å møte utfordringer knyttet til lærermangel i Norge. Strategien har som mål å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, forhindre frafall og sikre at flere lærere blir værende i yrket over tid.

Hovedpunkter i strategien:

1. Økt rekruttering til lærerutdanningen: Myndighetene ønsker å gjøre lærerutdanningen mer attraktiv, og det jobbes med å endre omdømmet til yrket. Kampanjer og tiltak som synliggjør lærerens viktige rolle er viktige verktøy i dette arbeidet.
2. Bedre praksis og utdanningskvalitet: Økt fokus på praksisnære utdanninger og tettere kobling mellom teori og praksis skal gjøre studiet mer relevant og overkommelig for studentene.
3. Tiltak for å beholde lærere i yrket: Det rapporteres om at mange lærere forlater yrket tidlig. Strategien inkluderer bedre oppfølging av nyutdannede lærere, veiledningsordninger og tiltak for å sikre bedre arbeidsvilkår.
4. Alternative veier inn i yrket: Det legges til rette for mer fleksible veier til læreryrket, som for eksempel videreutdanning for yrkesaktive eller ordninger for å gjøre det lettere for personer med annen utdanningsbakgrunn å bli lærere.
5. Samarbeid mellom myndigheter og organisasjoner: Strategien er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet, slik som Utdanningsforbundet, KS og lærerutdanningsinstitusjonene. Målet er å skape en helhetlig og langsiktig plan for å styrke læreryrket i samfunnet.

Ifølge Halkjelsvik er det praksisopplevelsen som kan gi viktig motivasjon for studentenes videre arbeid som lærere.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

– De som velger lærerutdanningen, gjør det fordi de ønsker å jobbe med barn og unge. Når praksis, det viktigste utstillingsvinduet for yrket mangler ressurser, blir det vanskelig å være fornøyd med utdanningen, sier Halkjelsvik.

Nå mener Lærerstudentene at ansvaret ligger hos regjeringen.

– Vi vet at utdanningsinstitusjonene er klare til å styrke utdanningene om de får ressursene de trenger. Nå må regjeringen ta ansvar og sikre at flere ønsker å bli lærere, avslutter Halkjelsvik.

Flere bruker KI

Studiebarometeret er en nasjonal spørreundersøkelse som gjennomføres årlig av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

I 2024-undersøkelsen hadde Studiebarometeret omtrent 26 000 respondenter, som var studenter fra et bredt spekter av fagfelt og utdanningsinstitusjoner.

Undersøkelsen vis er at bruken av kunstig intelligens (AI) blant studenter har økt kraftig det siste året.

Samtidig opplever mange at de ikke får tilstrekkelig opplæring i hvordan de kan bruke KI-verktøy i studiene.

I spørreundersøkelsen for 2023 ble spørsmål om kunstig intelligens (AI) inkludert for første gang.

Undersøkelsem viser at 81 prosent av studentene benytter seg av generativ AI i studiearbeidet sitt i 2024, en økning fra 61 prosent i 2023. Også andelen som oppgir at de bruker AI av og til eller ofte har steget markant – fra 38 prosent i fjor til 59 prosent i år.

Foto: Line Møller / VG

To av tre svarer at de ikke har fått opplæring i KI-bruk.

Resultatene viser at 80 prosent av studentene sier at de bruker kunstig intelligens i studiearbeidet sitt. Det er en økning på rundt 20 prosentpoeng fra 2023.

Bruken av AI varierer betydelig mellom ulike fagområder. Blant studenter innen økonomiske og administrative fag samt naturvitenskapelige og tekniske fag, svarer rundt 80 prosent at de bruker AI av og til eller ofte. Til sammenligning oppgir bare 30 prosent av studentene innen humanistiske og estetiske fag det samme.

Også aldersforskjeller spiller en rolle. Det er særlig yngre studenter i aldersgruppen 20–25 år som tar i bruk AI, mens studenter over 33 år i mindre grad benytter seg av teknologien.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Økningen i bruk av AI i studiearbeidet tyder på en teknologisk omveltning i studenthverdagen, men resultatene viser også at det fortsatt er behov for mer opplæring for å sikre at studentene får maksimalt utbytte av verktøyene.