Diskuterer vi en IA-avtale som hverken er forstått eller benyttet?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Debatten om løsninger på Norges høye sykefravær raser, men starter vi i feil ende? Kanskje er deler av løsningen nærmere enn vi tror.

Premisset om at inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke fungerer, bør ikke uten videre tas for gitt. IA-avtalen inneholder en rekke gode virkemidler som kan forebygge og redusere sykefravær, men vår erfaring er at de i liten grad er kjent eller blir benyttet av virksomhetene. For å få ned sykefraværet må vi sikre at IA-verktøyene faktisk tas i bruk i praksis – ute i den enkelte bedrift.

Vi tør påstå at IA-avtalen slett ikke er mislykket, men at den altfor sjelden når ut til virksomhetene. Mange virksomheter mangler kunnskap eller kapasitet til å benytte seg av IA-verktøyene. De trenger konkret veiledning for å bruke virksomme tiltak på egen arbeidsplass. Når verktøyene først tas i bruk, har de jevnt over god effekt, og den enkelte virksomhet opplever stor gevinst.

Dette er symptomatisk for IA-avtalen: Et gap mellom visjon og virkelighet. Gapet kan tettes ved å utnytte kompetansen som finnes. Bedriftshelsetjenesten og andre aktører med arbeidsmiljøkompetanse har bred erfaring med å utvikle helsefremmende arbeidsplasser, men blir generelt oversett når IA-avtalen skal implementeres.

Dagens system gjør det vanskelig å bruke ekspertisen til å veilede bedrifter i å bruke IA-verktøyene. Resultatet? En urettferdig situasjon der det er rent tilfeldig hvilke bedrifter som får hjelp til å redusere sykefraværet.

En forbedret IA-avtale må sikre at verktøyene faktisk tas i bruk. Da må vi legge til rette for at aktører med riktig kompetanse kan bidra. Uten iverksetting av dagens tiltak blir revisjoner av avtalens virkemidler uten mening.

Lena Drange Nesland

Fagsjef sykefravær, Avonova Norge

Tor Erik Danielsen

Medisinsk fagsjef, Avonova, tidligere overlege i Arbeidstilsynet og overlege ved Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin ved Oslo universitetssykehus