Mandag publiserte NRK en undersøkelse hvor 41 pasienter fortalte om hvilken oppfølging de fikk etter å ha varslet om overgrep fra leger.
37 av de 41 opplyste at de ikke fikk noen form for oppfølging etterpå.
Disse tallene får direktøren i Helsetilsynet til å reagere.
– Det tenker jeg ikke er bra nok. Jeg tenker at det viser betydningen av at når vi får denne typen meldinger, da har vi en samtale. I de samtalene så må det tas opp om folk får den hjelpen de trenger, sier Sjur Lehmann, direktør i Helsetilsynet.
Vil utvikle samtalen
Det er Helsetilsynet som har det overordnede ansvaret for tilsynssaker i helse- og omsorgstjenesten. Lehmann sier at mandatet til tilsynet først og fremst er å følge opp tilsynssaken.
I den jobben tror han oppfølging av pasientene kan ha blitt litt glemt.
– I en del saker har nok tanken blitt tenkt. Men vi har nok ikke hatt noen enhetlig praksis, rutine eller innarbeidet forståelse av at dette er noe vi også burde gjøre, sier Lehmann.
Flere av pasientene som NRK snakket med i undersøkelsen, sier at de ikke hørte noe fra Helsetilsynet etter det ble varslet om seksuelt grenseoverskridende adferd fra leger.
Over halvparten svarte at de hadde fått psykiske plager etter det de opplevde.
Direktøren i Helsetilsynet mener NRKs undersøkelse viser at de må bli bedre på oppfølging.
– Jeg skulle ønske meg at dette var noe som vi som helsemyndigheter hadde fått oversikt over selv, og tidligere. Det er jo åpenbart at her er det folk som trenger oppfølging, og at noe må gjøres for å hjelpe dem, sier Sjur Lehmann.
Ifølge han er det nå en rutine å ha en samtale med pasienter og andre som klager til Helsetilsynet.
– Men jeg tror det er grunn til å utvikle dette videre. Og jeg mener at jo tidligere man har den samtalen i en sak, jo mer nyttig vil den være.
Vil vise vei
Helt konkret peker Lehmann på følgende endring:
– I den samtalen skal det også tas opp om vedkommende får den hjelpen de trenger. Hvis vedkommende svarer nei, skal vi bruke vår kunnskap om helsevesenet til å gi noen gode råd om hvor de kan henvende seg.
– Du sier at dere vil skjerpe inn dette nå. Hva er bakgrunnen for det?
– Vi ser ut fra undersøkelsen dere har gjort, erfaringer fra enkeltsaker og samtaler med involverte, at dette er en side ved vår saksbehandling som kan bli bedre. Da tenker jeg at det er naturlig at vi justerer og får det til bedre, svarer Lehmann.
Han påpeker at det viktig for Helsetilsynet å finne en balanse der de stiller noen spørsmål for å hjelpe folk videre, men samtidig beholder den selvstendige rollen som et forvaltningsorgan.
– For vi kommer ikke vekk fra at hovedoppgaven til tilsynsmyndigheten er å undersøke saken.
Lært av Frosta-saken
Lehmann forteller at de også har tatt lærdom fra den pågående Frosta-saken, der lege Arne Bye nå står tiltalt for voldtekt av 87 pasienter.
– Den saken bringer opp spørsmålet om de som har opplevd dette ivaretas godt nok, både av tilsynsmyndighet og helsevesenet i ettertid, sier Sjur Lehmann.
Han sier dette er noe Helsetilsynet har jobbet med over tid og skal fortsette med.
Ida er en av de 41 pasientene NRK har snakket med i undersøkelsen.
Ifølge Ida var ingen som snakket med henne eller spurte om hun trengte hjelp etter at hun sa fra om overgrepet inne på legekontoret.
Ida håper pasientene Frosta-saken blir bedre fulgt opp enn hun selv opplevde.
– Jeg håper de får støtte og hjelp ikke bare nå som rettssaken pågår, men også når saken er over, sier hun.
Hei!
Har du tips, andre opplysninger eller har du en lignende historie? Da kan du ta kontakt med NRKs journalister på e-post eller via kryptert melding på Signal eller Whatsapp.
Tlf: 992 99 332
Publisert 21.11.2024, kl. 16.31