Ding dong, her kommer Ernas vitner!

Ernas vitner har snørt på seg joggeskoene. Og det trengs, hvis Høyre skal opp fra skyggenes dal. Er det egentlig håp?

Anita Lie Lloyd og Andrew Lloyd får besøk på døra av Sanna Rana og Aleksander Stokkebø fra Høyre. Stemningen er upåklagelig, men vil det hjelpe Høyre? Foto: Anders Minge

Vi er på Røyneberg i Sola for å sanke stemmer. Margret Hagerup, Aleksander Stokkebø og resten av Rogaland Høyre hadde nok uansett trasket rundt på Røyneberg og ringt på dører, selv om halve landet ville sverge troskap til Høyre. Men det vil altså ikke folk, i alle fall ikke like mange som ved sist valg.

På Aftenbladets blodferske måling mister Høyre to av sine fire Rogalands-representanter på Stortinget. Det er ikke godt nok, for målet er og blir fire.

Derfor er Hagerup, Stokkebø og resten av Høyres byggefeltforkynnere litt ekstra raske i steget, og litt ekstra annige i oppoverbakkene på Røyneberg.

For ett år siden var Høyre landets største parti på målingene. Da var det 25 prosent, pauker og basuner. Nå er det 14–15 prosent (17,6 i Rogaland), en liten skarptromme og slettes ingen basuner.

Men som alle fotballsupportere vet: Håpet er det siste som dør.

Derfor: Ding dong, husk at det snart er valg, og stem Høyre!

Lei av Erna?

Under Arendalsuka var Høyres fall på målingene tema på mange av seminarene og samtalene i fribarene. Har disse Sindre-sprellene fått Erna-aksjen til å falle likevel? Er folk lei av Erna Solberg?

Multimedieansvarlig Aleksander Stokkebø foreviger Høyres ding-dong-armé. Foto: Anders Minge

Politikere har gjerne maks 10–12 år på toppen, så byttes de ut. Erna har vært partileder siden 2004. Det året var Nokia 2600 den mest solgte telefonen. Jeg sier ikke at 2004 er lenge siden, men vi var alle skeptiske til nyvinningen «Facebook». I en verden preget av Nokas-ranet og tsunamien, kranglet vi om «Standing Tall» med Kjartan Salvesen var bedre eller verre enn «Dragostea din tei» med bandet O-Zone fra Moldova (som sang på rumensk).

Uansett, Erna har sittet lenge. Er det i år hun blir old news?

Kanskje. Vi velgere har også blitt en illojal bande. Prestesønner stemmer på SV ett år, og INp det neste. Oljeunger med overtenning og dårlig samvittighet stemmer på MDG, før de bråsnur og blir KrF-ere. Hjelpepleiere forlater LO-direktivet om å stemme Ap og vingler mellom Rødt og Frp.

Høyre-folk i hopetall – over 100.000 – har strømmet til den mørkeblå Frp-bulldoseren. Å være moderat når de andre er så voldsomt tydelige er et marakkels.

Kanskje noen på Røyneberg kan lokkes tilbake når de får drøst litt med Høyres smørblide fotfolk?

Motvind på motvind

Flere grunner til Høyres nedtur (før vi ser etter lys i tunnelen):

Høyre fikk en drittsak i hendene da det viste seg at Linda Hofstad Helleland jobbet for, og fikk betalt av, Rema 1000 og barnehagegiganten Norlandia mens hun satt på Stortinget. Sånne saker kan lage banesår.

Førstekandidat Margret Hagerup og fylkesordfører Ole Ueland i nok en innkjørsel på Sørnes. Foto: Anders Minge

I Rogaland har sluggere som Bent Høie, Tina Bru og Sveinung Stensland gitt seg. Hvor mange i Langgata, Haraldsgata eller på Arneageren kjenner igjen kvartetten Margret Hagerup, Aleksander Stokkebø, Lasse Fredheim og Sanna Rana? Hm.

Med snøsmeltingen forsvant Sp fra regjeringen, og inn kom Jens Stoltenberg, Arbeiderpartiets bortkomne morfar, hjem for å si «urolig verden», «stø kurs» og «norsk sokkel» med sin litt dårlige, men likevel beroligende, diksjon.

Nei, da er det ikke lett å være Høyre. På Aftenbladets målinger har partiet falt fra 27 prosent til 17 prosent på ett år. I Rogaland, som er en blå bastion.

Å gå fra fire til to Høyre-rogalendinger på Stortinget, det ville være en aldri så liten katastrofe.

Men altså: Håpet er det siste som dør.

Penger og folk

Mellom de frie barene og fjellene av wraps med kylling i Arendal var det litt Høyre-håp å spore hos tallnørdene. For det første: Velgerlekkasjen til Frp er over. Frp er såkalt fullmobilisert. De blir neppe større. Nå kan – kan – vi se at noen flytter tilbake til trygge Høyre. Kanskje kjekker folk seg litt når meningsmålerne ringer og sier «fa#$ nå e eg e forbanna, eg går for Frp!». Muligens besinner de seg når seddelen skal i urnen og går for Høyre ligavel.

Agnieszka Tvedten synes det er fint at politikerne kommer på døra og sier hei. Foto: Anders Minge

Høyre er et av partiene som gjør det bedre i valg enn på målinger. Partiet har også et stort apparat som kommer til nytte nå i innspurten. De kler seg, som på Røyneberg, i raske, blå jakker, stiller på stand, deler ut blå ting, smiler, tar folk i hånden og sier «stol på oss, vi kan dette». De har også penger nok til å teppebombe oss med «Ingen slagord»-slagordet, sånn at «Høyre» ligger lant framme i pannen vår. Reklame virker.

Og de kan, som i kveld, gå fra dør til dør, som Ernas vitner, og fortelle folk om formuesskatt og veien til frelse. Dette er nemlig ikke avgjort.

I Aftenbladets siste meningsmåling er det 18 prosent som svarer «Ikke sikker» når de blir spurt om hvem de skal stemme på. «Vett’kje» er fylkets tredje største parti, faktisk litt større enn Høyre.

Det er disse «Vett’kje»-folkene, tvilerne blant oss, som kan hentes hjem nå i innspurten. Håpet til Høyre er at de som vil bytte ut Jonas med «någen», ikke vil at «någen» skal være Sylvi Listhaug. Høyre og Erna er det fornuftige, blå valget. Hun er det limet de borgerlige trenger for å holde sammen. Hvis du er blå, men ikke er helt sikker, er Erna et pragmatisk valg. Budskapet ligner på det Sigvart Dagsland hadde i Grand Prix i 1987:

Same ka for tro og mål me har, ka for eit parti me tar. Same ka så må me holda fred om bord.

Fred, ro, harmoni og fornuft på borgerlig side kan kun Høyre fikse, er budskapet når det dinges på dørene på Sørnes. Høyres uforløste potensial er de folkene som stemte Høyre sist, men som nå tviler.

De får ikke napp hos alle, men hvert femte hus er et «vett’kje»-hus. Og som Kaizers Orchestra synger i «KGB»:

Sjå kem som nå går i di gata.

Det er ikkje slutt før den feite dama synger.