Dette tror ekspertene om skattefrieri fra Vedum

Økt bunnfradrag for formuesskatten og større justeringer av både exit- og monsterskatt. Det venter skatteekspertene før statsbudsjettet for 2025 legges frem mandag neste uke.

Kan statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum le sist i debatten om formuesskatten? Foto: Javad Parsa / NTB

Statsbudsjettet for 2025 mandag 7. oktober blir det siste Ap-Sp-regjeringen legger frem før valgkampen neste år.

Skatteeksperter venter seg derfor et valgkampbudsjett med skattefrieri til «folk flest» fra statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– 2025 er valgår. Det er nærliggende å tenke seg at budsjettet vil innebære noen «milde gaver» til større velgergrupper som pensjonister, unge og barnefamilier. Økning av bunnfradrag synes å være den foretrukne vei for regjeringen, og det er særlig forventet lettelser for unge lavtlønnede, sier advokat Bettina Banoun i advokatfirmaet Wiersholm.

Formuesskatten – igjen

Formuesskatt ligger nok en gang an til å bli et hett tema i et stortingsvalg.

De borgerlige partiene ser ut til å ha samlet seg om å love å fjerne formuesskatten på det som kalles «arbeidende kapital», i praksis på aksjer og driftsmidler.

Fordi formuesskatten har økt så kraftig i kroner og øre de siste årene, vil det føre til et årlig inntektstap for det offentlige på over 20 milliarder kroner. Det aller mest av den reduserte formuesskatten kommer da landets bedriftseiere til gode.

Flere av skatteekspertene Aftenposten har kontaktet, tror dagens regjeringen kan velge en helt annen og for staten langt billigere løsning.

Øker bunnfradraget

– Det vil ikke overraske oss om de hever bunnfradraget i formuesskatten noe, for eksempel fra 1,7 millioner kroner til 3 millioner kroner, fremholder skatteadvokat Per-Ole Hegdahl i Handelsbanken.

– Det vil kunne bety 13.000 kroner mindre formuesskatt i året, og på denne måten vil regjeringen i det minste kunne gi uttrykk for at de har lyttet både til folk flest og til eierne av små og mellomstore bedrifter (SMB), sier han.

Bunnfradraget på 1,7 millioner gjelder for enslige. Ektepar skattes sammen for formue og har det dobbelte.

De andre skatteekspertene tror på en noe mindre heving av bunnfradraget.

– Senterpartiet kan bidra til at bunnfradraget kan bli løftet noe allerede i budsjettet, men neppe så mye at det vil monne for de som vurderer utflytting til Sveits, sier Banoun.

– Vi tror bunnfradraget vil øke noe, men mer av symbolsk art for å vise at man ikke er ute etter vanlige folk. Kanskje opp mot 2 millioner kroner, sier advokat Harald Hauge i advokatfirmaet Wikborg Rein.

Selv en så liten heving vil gjøre at 100.000 flere skattytere enn i dag slipper unna formuesskatt i 2025. Og det til et provenytap på under 2 milliarder kroner.

Ekspertene har derimot ingen tro på at regjeringen prøver seg på en full skattefinte, der bunnfradraget økes helt opp til 5 millioner kroner. Da ville over en halv million flere nordmenn enn i dag ha sluppet å betale noen formuesskatt. Men en slik finte ville også koste over 11 milliarder kroner.

Frikortgrensen økes

Vedum har alt lekket ett skattefrieri til landets unge velgere. Grensen for frikort, hvor mye man kan tjene i året uten å skatte noe som helst, økes solid.

Ifølge en Vedum-lekkasje i en sofa på Ikea, til VG, økes frikortgrensen fra dagens 70.000 kroner til 100.000 kroner. Det koster staten en halv milliard kroner.

Men utover den nyheten tror ekspertene på kun mindre justeringer av inntektsskatten i takt med lønnsveksten.

Senke utbytteskatten?

Noe av det som irriterer næringsdrivende som må betale formuesskatt mest, er at de også må betale mye utbytteskatt for i det hele tatt å kunne betale formuesskatten.

En eier av et mindre AS som skal betale 100.000 kroner i formuesskatt, må da ofte først ta ut et utbytte av bedriften sin.

Eieren må da ta ut 160.772 kroner og først betale 60.772 kroner i utbytteskatt på hele det beløpet. Det må til for å sitte igjen med 100.000 kroner til betaling av selve formuesskatten.

Men kun én av ekspertene tror Vedum i 2025 vil fjerne i alle fall litt av dette irritasjonsmomentet:

– Det er å håpe at aksjeutbytte og -gevinster blir noe mildere beskattet. Dette kan gjøres ved at den såkalte oppjusteringsfaktoren reduseres. Slik at skatten på utbytte reduseres fra 37,8 prosent til rundt 35 prosent, sier skatteadvokat Finn Eide i advokatfirmaet Haver.

Exit og nytt monster

Alle ekspertene tror at regjeringen både vil komme med justerte forslag til både utflyttingskatt, kalt Exitskatten, og til skattlegging av privat konsum i selskaper, kalt Monsterskatten.

– Det opprinnelige forslaget til exitskatt fra 22. mars i år var usedvanlig dårlig forberedt, noe omfanget av høringsuttalelser viser. Finansministeren har antydet at reglene vil bli justert etter høringen. Men egentlig burde et justert forslag vært gjenstand for fornyet høring.

Det mener skatteadvokat Thor Leegaard i revisjons- og konsulentfirmaet KPMG.

Samtlige eksperter tror regjeringen vil trekke tilbake sitt opprinnelige forslag om at exitskatten umiddelbart forfaller til betaling hvis en utflytter dør mens hen er bosatt i utlandet.

For monsterskatten tror ekspertene på store justeringer for ikke å ramme ordinær næringsvirksomhet.