Også sommeren i fjor var rekordvarm. Alt tyder på at to rekorder på rappen ikke er tilfeldige utslag, men knyttet til klimaendringene, sier professor Rolf Anker Ims.
Forskerne har nå gjort en analyse av sommerens målinger:
– De temperaturene vi observerte på Svalbard i august, ville man bare oppleve én av 10 millioner ganger hvis klimaet var normalt, sier Ims.
I Øst-Finnmark har det vært 3–4 grader varmere enn normalt på karrige fjelltopper, langt over skoggrensa.
Sjansen for at denne rekorden bare er et tilfeldig utslag, er 1 av 500. Da sammenligner forskerne med normalen i perioden fra 1990 til 2020.
To rekordsomre på rad er selvsagt enda mindre sannsynlig, sier professor Ims.
Han leder klimaforskningen i prosjektet Coat, som har omfattende rekker med værstasjoner på Svalbard og på Varangerhalvøya i Finnmark.
- Coat er strøket fra regjeringens forslag til statsbudsjett og har en usikker fremtid.
Varmt nok for skog
Så høye temperaturer kan føre til dramatiske endringer i naturen på lengre sikt.
– Nå er det såpass varme somre og såpass lange somre at det er vekstforhold for trær visse steder på Svalbard og nesten overalt i Øst-Finnmark, sier professoren.
Du kan lese detaljer om vekstsesongen i faktaboksen.
Men om det teknisk sett er mulig med skog, kan det likevel hende at trærne kommer nokså langsomt.
Undersøkelser av pollen-profiler i myrer har gitt data fra tidligere klimaendringer. Da har det tatt flere hundre år før man har en fullverdig skog, ifølge Ims.Mindre planter som krekling kan også respondere langt raskere enn trær.
Samtidig kan man få utbrudd av skadeinsekter som formerer seg uhyre raskt. Mange steder på Nordkalotten har opplevd enorme utbrudd av sommerfugler i familien målere. Larvene kalles lauvmakk og snauspiser skogen.
– Det er den type overraskelser som vi forventer mer av. Men disse tingene som skjer raskt, de kan snu økosystemet totalt opp ned.
De høye temperaturene kan påvirke vegetasjonen på kort tid hvis de kommer sammen med tørke.
– Men så er det ofte sånn at en del av den naturlige vegetasjonen kan være ganske motstandsdyktig, sier Ims.
Urovekkende tørt
Reineier Jan Ivvár Smuk har flokken på sommerbeite på Varangerhalvøya.
– Det var nesten litt prekært på slutten av sommeren. Det var tørt over alt, forteller han.
– Jeg var en tur ovenfor Vadsø, og så at en mengde mindre innsjøer hadde tørket inn.
Det merket han på reinflokken:
– I slutten av august så det ikke så bra ut. Det var ikke krise, men ingen vits i å slakte da. Straks det kom regn i midten av september, tok det seg opp med både plantevekst og vekta på reinen. Det var en måned utsatt.
Smuk og kollegene slaktet reinen senere enn planlagt, blant annet på grunn av tørken.
Han er urolig for hva som kan skje hvis dette sommerværet blir den nye normalen.
– Man må jo nesten se litt mørkt på det. Jeg tror man må begynne å bruke beitene annerledes og kanskje ha en beredskap. Men jeg vet ikke hva man skulle gjort, drille en brønn midt på Varangerhalvøya?
– Tørke er en større bekymring enn jeg ville sett for meg. Det har ikke vært et problem tidligere, sier Smuk.
NRK har skrevet flere saker om hvordan klimaendringene påvirker natur og dyreliv i Finnmark:
Publisert 15.11.2024, kl. 11.14