1 day ago
5
Med fare for å fremstå som en eldre herre ropende mot skyen:
Det var stusslig å høre partilederne holde sine sluttappeller til velgerne en uke før vi går til valgurnene.
Dette skjedde på NRKs avsluttende partilederdebatt tirsdag kveld, altså seks dager før valget.
Det var som om valgkampen plutselig var over, midt i det verste koket, i den aller mest intense fasen.
Verst var og er det for de minste partiene – det vil si alle utenom Ap, Frp og Høyre – som på grunn av dette ikke får muligheten til å nå bredt ut med sine budskap den siste uken.
Mens de store får nye muligheter både på fredag og på søndag, selve kvelden før kvelden.
Det fremstår som et aldri så lite demokratisk problem.
NASJONAL BEGIVENHET: NRKs sending fra partilederdebatten etter EF-avstemningen i år nittenhundreogtogosøtti, for øvrig samme år som Kvinnefronten ble stiftet. Foto: SCANPIX / NTBLa gå at seertallene på de brede partilederdebattene meget forsiktig sagt ikke er som de engang var. Velgerne, og særlig de yngste, vet knapt hva (såkalt) lineær-TV er.
Partiene kommuniserer via sine egne kanaler på sosiale medier, og på gater og torg og på dørstokker over hele landet.
Politikerne har slettes ikke tenkt å trappe ned den heseblesende aktiviteten før noen slår i den store gongongen.
Og podkastere og youtubere og tiktokere durer selvsagt på med sitt.
Men noe skurrer.
Noen vil sikkert avfeie dette som livsfjern nostalgi, men det får så være.
Jeg (og iallfall et par av kollegene mine) er mildt opprørt over at den rituelle og ærbødige avslutningen på valgkampen, slik det var innarbeidet på fjernsynet, helt fra Einar Gerhardsens tid, nå er borte.
Den store partilederdebatten fant sted fredag eller lørdag kveld før valget. På «hovedkanalen». Det var alvor. Men også med en eim av seremoni.
En demokratisk seremoni.
Nei, vi trenger selvsagt ikke å gjeninnføre stoppeklokker, rigid taletid og merkelige håndbevegelser for å varsle innlegg, replikk og saksopplysning.
Men som et samlende ritual som for å avslutte feidene partiene imellom, fritt for «seervennlige» påfunn, savner jeg dette:
At alle partilederne er samlet, og får godt med tid til å få frem budskapet – med avsluttende appeller og et «godt valg». Med en minst mulig synlig programleder.
Og når seansen er ferdig, så er valgkampen i praksis over.
Bør den siste partilederdebatten være nærmere valgdagen?aJa, det er klar mest rettferdigbNei, hvorfor det? cDet har jeg overhodet ingen mening om Ingen kan pålegge mediehusene å fortsette en tradisjon som ikke lenger er i nærheten av å ha samme nedslagsfelt som før.
Men i vår fragmenterte samtid, der det kommer nye meningsmålinger før man rekker å gomle i seg dagens lunsj, og partilederne er overalt på absolutt alle plattformer – ville en slik avsluttende debattseanse vært som en ærbødig markering av vårt stolte demokrati.
Som et slags halvoffisielt «stortingsmøte» før den største og viktigste avstemningen av dem alle:
Der vi, borgerne, skal avgjøre hvem som skal styre landet de neste fire årene.
Det er mulig at jeg er i ferd med å krype opp i bukkehornet på veggen mens jeg knirkeroper etter en tid som sikkert aldri helt var sånn vi mener å huske den som.
SNART: Undertegnede (51). Foto: NTB / NTBMen søren heller: Det var nesten trist å høre partilederne holde sine avslutningsappeller på tirsdag, på statskanalen – når alle vet at dette ikke er avslutningen.
Ikke engang begynnelsen på avslutningen.
Nei, man sier ikke «godt valg» til sine potensielle velgere en hel uke før valget. En uke i valgkampsammenheng er nemlig som et langt år.
Man sier det helgen før.
– –
PS! Hvis du trenger noen å snakke med om savnet etter en avsluttende partilederdebatt helgen før valgdagen, kan undertegnede nås på rørpost, evt. på telefaks, hvis jeg klarer å få installert den forbaskede maskinen.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
English (US) ·