Det er den 2. oktober et stort oppslag i Fvn om min rolle som styreleder i Stiftelsen SANA og hvor jeg skal ha godkjent et lån til adm. dir. Bjørn Halvorsen i 2017 på 2 millioner kroner. Det dokumenteres i artikkelen at lånet er ulovlig.
Dette lånet var ukjent for meg fram til dette ble offentligjort 25. juli i år i Fvn. Jeg har jevnlig bedt Bjørn Halvorsen og ny styreleder i stiftelsen Harald Furre, om en redegjørelse for hva lånebetingelsene er for dette lånet, men aldri fått svar.
Dette lånet har aldri vært presentert for styret, ikke minst skulle kommentarene i årsberetningen for 2018 og 2019 vært presentert.
Fikk millionlån – revisor mener det var ulovlig
SANA Utvikling A/S som står oppført som långiver, var et datterselskap som styret i stiftelsen ikke var involvert i utover å vite at selskapet var etablert med tanke på å videreutvikle andre virksomheter. Dette for å sikre en mer bærekraftig base for inntekter til virksomheten.
På den tiden var min tillit til Bjørn Halvorsen svært stor, og jeg kan ha signert basert på dette og forvissning om at SANA Utvikling som sto som långiver, fulgte opp lånet.
Det er nå blitt svært mange kritiske artikler om SANA stiftelsen, en virksomhet som ble etablert i 2000 av en idealist som så muligheten for å etablere en modell som kunne gi inntekter til humanitært arbeid i Kenya. Jeg ble fasinert av modellen og ble engasjert i 2013 og som styreleder i 6 år fram til 2022 da Bjørn Halvorsen tok over som styreleder.
Han ble da både adm.dir og styreleder fram til Harald Furre tok over styrelederrollen i juli i år. Krigen i Ukraina endret fullstendig den operasjonelle virksomheten til stiftelsen og ga en stor økonomisk boom med en omsetning på over 300 millioner kroner og skulle gitt store muligheter for utbytte til humanitært arbeid, hvilket imidlertid ikke har skjedd. Det nye styret som ble konstituert i april i år, valgte å innvilge en bonusavtale som hadde vært etablert i 2019 og skulle gjelde fram til utgangen av 2024.
Avtalen var gitt i en tid da Stiftelsen var i ferd med å avvikles, og skulle være en anerkjennelse av Bjørn Halvorsen sitt arbeid. Avtalen var utarbeidet av en jurist og en økonom som hadde stor tillit i styret. Jeg anbefalte sterkt å gjøre en ny juridisk vurdering av hele bonusavtalen da det var elementer i avtalen som var uklare og ikke minst det faktum at avtalen skulle gå ut i 2024. Dette var også anbefalt av Stiftelsestilsynet. Dette ble ikke lyttet til av styret, men som i tillegg til bonusutbetalingen også videreførte en ny ansettelsesavtale med Halvorsen.