Donald Trump flytter igjen inn i Det hvite hus. Slik forklarer ekspertene hvordan Harris tapte.
Publisert 06.11.2024 11:49
Donald Trump ser ut til å ha fått klart flest stemmer i tirsdagens presidentvalg. De foreløpige resultatene fra årets valg viser at Trump har fått nærmere 5,3 millioner flere stemmer enn Harris.
Flest stemmer er ingen forutsetning for på vinne presidentvalget i USA, men Trump vant også solid antall valgmenn.
Harris' utfordringer
På forhånd viste alle meningsmålinger bortimot dødt løp, med en liten fordel til Trump. Harris-tilhengere håpte i det lengste at målingene skulle være feil, og at Harris ville mobilisere flest velgere som faktisk møtte opp i valglokalet.
Under valgkampen har det blitt påpekt følgende utfordringer for Harris:
- Hun er kvinne
- For lite synlig i media
- Ikke distansert seg selv nok fra Biden
- Valg av visepresident
For å ta det siste først. Da Harris utpekte Tim Walz som sin visepresidentkandidat, kom det som en stor overraskelse.
De fleste ventet at hun ville velge den populære guvernøren Josh Shapiro fra Pennsylvania, for å øke sine sjanser til å vinne den populære vippestaten.
Walz kom inn som et friskt pust, men mange mente det var lite strategisk, og at de kunne koste Harris dyrt.
– Ingen store feil
TV 2s USA-kommentator, Eirik Bergesen, mener imidlertid at dette ikke har vært avgjørende.
– Visepresidentkandidaten har lite å si. Og det hadde uansett vært problemer rundt Shapiro også, sier han.
Bergensen mener at Harris har gjort en solid valgkamp.
– Jeg mener hun ikke har gjort noen store feil. Økonomien er slik at den favoriserer Trump. Amerikanerne vil ha Trump nå, slår han fast.
– Ikke klar for en kvinne
Men at to kvinnelige presidentkandidater fra Demokratene har tapt mot Trump, kan tyde på en ting.
– Resultatet kan tyde på at USA ikke er klar for en kvinnelig president, sier Bergesen.
I 2016 vant Trump presidentvalget til tross for at Hillary Clinton fikk nærmere 2,9 millioner flere stemmer.
Professor i statsvitenskap Hilmar Mjelde og Bergesen mener begge at det er strukturelle årsaker bak valgresultatet.
– Vi ser i hele verden at sittende regjeringer sliter, og det gjelder også i USA. Amerikanerne vil ha Trump, slår Bergesen fast.
– Når velgerne oppfatter det sånn at det stående politiske systemet ikke klarer å løse politiske problemer, så vender de seg til populister, sier Mjelde.
– Tidvis borte fra media
I sluttspurten av valgkampen ble det ofte påpekt at Harris stilte mindre opp i intervjuer og podkaster enn Trump.
Når Trump kommer med uttalelser som kan virke støtende eller sjokkerende, betyr det til syvende og siste at han beholder oppmerksomheten.
– Det jeg har kritisert Harris for i valgkampen, er at hun tidvis har forsvunnet helt fra media. Trump holder seg i nyhetsbildet og han skaper overskrifter. Det er så viktig i en valgkamp, sier Mjelde.
Strukturelle forklaringer
Ekspertene mener imidlertid at man ikke skal legge for mye vekt på hva som skjer de siste ukene før et valg.
– Valgkampens hendelser har en tendens til å nulle hverandre ut. Det er mer fundamentale ting som økonomiens tilstand og hvor lenge den sittende makten har vært ved roret som avgjør valg, sier Mjelde.
Harris har også kritisert for å ikke klare å distansere seg nok fra sittende president Joe Biden, som overraskende trakk seg etter massivt press i sommer.
Et klipp fra et intervju med Harris i «The View» har gått viralt. Det viser hvordan hun ikke klarer å gi et klart svar når hun blir spurt om hva hun ville gjort annerledes enn Biden hvis hun var president de siste fire årene.
Vanskelig utgangspunkt
– I en situasjon der den sittende visepresidenten stiller til valg og velgerne er ekstremt misfornøyd med sin daglige økonomi og prisvekst, så vil det være utfordrende. Folk vil huske med nostalgi at de hadde det bedre økonomisk da Trump var president, sier USA-ekspert Hilde Restad.
Hun er førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole og forfatter av boka «Det amerikanske paradokset».
– Den fortellingen gir en ganske åpenbar forklaring på hvorfor Trump klarer å vinne, sier hun.