Dette kan forandre alt

Yahya Sinwars død gjør at krigen i Gaza tar en ny vending. Hamas lider nederlag. Men vil Israel erklære seier?

Hamas leder i Gaza, Yahya Sinwar, på et møte med palestinske fraksjoner på sitt kontor i Gaza by, 13. april 2022. Foto: Adel Hana / AP / NTB

torsdag 17. oktober kl. 21:46

Midtøsten står ved et veiskille etter at Sinwar, Israels mest ettersøkte, er blitt drept.

Israelske styrker har nå drept lederskapet i Hamas og Hizbollah. De har sterkt svekket Hamas´militære slagkraft og redusert Hizbollahs arsenal av missiler.

Sinwars død gir Israels statsminister Benjamin Netanyahu en mulighet til å si at krigen mot Hamas er vunnet. Det kan også få konsekvenser for krigen i Libanon.

Statsminister Benjamin Netanyahu sa torsdag kveld at Hamas aldri mer skal styre i Gaza. Her fra en tale i FN tidligere i høst. Foto: Pamela Smith / AP / NTB

De sentrale Hamas-ledere som Israel holdt ansvarlige for å ha planlagt terroren mot Israel 7. oktober ifjor er nå alle døde. Sinwar ble regnet som hjernen bak den verste terroraksjonen i Israels historie.

Netanyahu har mulighet til å hevde at Hamas er blitt knust. Han sier at Hamas aldri mer vil styre i Gaza.

Hvis våpnene stilner åpner det en mulighet for å få frigitt de israelske gislene i Gaza. Da vil det også bli mulig å få inn større mengder humanitær hjelp til Gazas befolkning. Og kanskje kan de sivile i Gaza få fred.

Det avhenger av om den politiske viljen er tilstede i Jerusalem. Nå er alt opp til Netanyahu.

Familier til israelske gisler i Gaza og deres støttespillere demonstrerte i Tel Aviv 7. oktober med krav om å stanse krigen for å få gislene hjem. Foto: Violeta Santos Moura / Reuters / NTB

Veien videre kan også gå i en helt annen retning, mot et blodig kaos, fortsatt okkupsjon og enda verre forhold for den palestinske sivilbefolkningen. Når Hamas blir dramatisk svekket oppstår det et maktvakuum. Hamas har styrt Gaza med hard hånd. Når de mister grepet finnes det ingen palestinsk myndighet, bare væpnede grupper uten ledelse. Den skaper en farlig situasjon.

Hamas-lederne er drept, store deler av Gaza er lagt i ruiner og over 40 000 mennesker er drept. Ni av ti sivile er fordrevet fra sine hjem. De trenger hjelp for å overleve. De sivile trenger desperat en våpenhvile.

Og nå kan ikke lenger Netanyahu skylde på Hamas´ ledelse for at det ikke blir fred. Sinwar er død. Noen vil ta hans plass, men ikke med den samme autoritet.

Palestinere leter i ruinene i et hus som ble bombet i et israelsk luftangrep mot Al-Maghazi flyktningeleir 17. oktober. Minst ni mennesker ble drept. Foto: MOHAMMED SABER / EPA / NTB

Hamas oppnådde å få verdens oppmerksomhet da de utførte terrorangrepet som tok nesten 1200 liv 7. oktober. Bedre enn noen andre i Hamas-ledelsen kjente Yahya Sinwar fienden inngående. Han satte flere tiår i israelske fengsler, lærte seg hebraisk og studerte israelsk politikk, kultur og militær strategi.

Han forsto selvsagt at Israels reaksjon på terroren ville bli voldsom og at den ville føre til store lidelser for palestinerne i Gaza. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om han undervurderte hvor ødeleggende denne krigen ville bli, for Gaza, men også for Hamas.

Hamas vil nok på et vis bestå som en bevegelse og en ideologi. Men nå er bevegelsen uten leder og sterkt svekket, både militært og organisatorisk.

I Israel valgte noen å danse og vifte med flagg etter at de mottok nyheten om Hamas-leder Yahya Sinwars død. Foto: JACK GUEZ / AFP / NTB

I en krig kan én dramatisk hendelse forandre alt. Det har oppstått en ny situasjon etter Sinwars død. Vi vet ennå ikke hva det innebærer.

I over ett år har Hizbollah skutt mot Israel, i solidaritet med Hamas. Hizbollah har oppgitt at de vil fortsette angrepene inntil det blir en våpenhvile i Gaza.

Nå er Israel også på offensiven i Libanon. Som i Gaza krever krigen store sivile ofre. Også på denne fronten står Netanyahu foran et avgjørende valg.

Vil han fortsette krigen på ubestemt tid? Eller vil han godta en våpenhvile? Og hva svarer Hizbollah og de som taler for Hamas?

Etter mange tilbakeslag det siste året er håpet om fred blitt stadig mer fjernt. I stedet er krigen trappet opp på flere fronter. Israel og Iran har angrepet hverandre direkte og regionen står på randen av en storkrig.

Det er fortsatt mulig å ta et skritt tilbake. USA og Europa må forsøke å trekke partene tilbake fra stupet.

De neste dagene vil avklare om det går mot fortsatt krig, eller om det er politisk vilje til å stanse i tide.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.