1 month ago
35
Tre år med fullskala krig:
Ekspertene ser dystert på fremtiden til Ukraina, men mener én mann har muligheten til å endre alt.
Publisert 24.02.2025 05:59
Det er tre år siden Europa ble snudd på hodet.
Den 24. februar 2022 gikk Russland til et fullskala militært angrep på Ukraina, med mål mot hovedstaden Kyiv.
Men det ble ingen rask overtakelse av landet, slik Putin hadde sett for seg. Ukraina kjempet og sto imot.
– De lyktes nesten med å ta Kyiv, men det var på hengende håret, forteller Trygve Smidt, oberstløytnant og forsker ved Krigsskolen.
Det ble starten på den verste krigen Europa har sett siden andre verdenskrig.
Tre år senere er det lite som tyder på at krigen nærmer seg en slutt.
Likevel er det én mann som har makten til å snu alt. Og hva han bestemmer seg for, kan være avgjørende for hvem som kommer seirende ut av krigen.
– Russland har et overtak
– Det er en krig som har kostet begge land enormt mye, og så vidt jeg kan se, er det ingen løsning i sikte, sier Karsten Friis, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
På slagmarken er det nesten ingen bevegelser. Likevel er Russland et steg foran Ukraina på flere punkter, ifølge ekspertene TV 2 har snakket med.
– Rent militært sett har Russland et overtak. Spesielt fordi de har disse tunge glidebombene som slippes fra fly og glir innover, forteller Friis.
Ukraina har ikke tilsvarende våpen.
– Så de får ødelagt langt mer i Ukraina, enn Ukraina får ødelagt tilbake, for å si det på den måten, sier Friis.
Ifølge Smidt er gapet mellom Ukraina og Russland blitt tettere den siste tiden. Men det Russland har, som ikke Ukraina får gjort så mye med, er at de har tilgang på langt flere folk.
– De har en veldig mye større befolkning som gjør at de er i stand til å verve flere. Sånn som det ser ut nå, er det den viktigste faktoren som gjør at russerne har et overtak, mener Smidt.
– En gavepakke til Russland
Det har vært lite fremrykk på slagmarken i Ukraina den siste tiden. Men på den politiske slagmarken har det skjedd store bevegelser.
For der relasjonen til Trump og Putin har blitt sterkere, har avstanden mellom Trump og Zelenskyj blitt større, ifølge eksperter.
Forrige uke møttes nemlig representanter fra USA og Russland i Saudi-Arabia for å diskutere en mulig slutt på krigen i Ukraina, uten at Ukraina fikk være med.
Samtidig kalte Trump Zelenskyj for en diktator og sa at det var Ukraina som startet krigen. Sistnevnte er noe Trump har gått tilbake på i senere tid.
– Uttalelsene fra forhandlingsmøtet i Saudi-Arabia var en gavepakke til Russland, mener Smidt.
For krigen har kostet enormt for Russland.
– Økonomien i Russland har blitt rammet veldig hardt av sanksjonsregimet. De har en reell inflasjon på sannsynligvis over 20 prosent og deres «oljefond» kommer til å være oppbrukt i løpet av 2025.
At den nye administrasjonen i USA ønsker seg en normalisering av diplomatiske forbindelser og det økonomiske samarbeidet med Russland, gir derfor både håp og fortrinn til Russland, mener forskeren.
– De kunne ikke gjort noe bedre for russerne enn å signalisere at nå skal vi få en slutt på dette her.
– Kommer det i grevens tid for Russland sin del?
– Ja, altså, det betyr jo at nå er utsiktene veldig gode for å få i gang den russiske økonomien veldig hurtig. Og det er det verste som kan skje for oss i Nato, i Vest-Europa og i Ukraina.
Han mener USAs bevegelser den siste uken har endret håpet for Ukraina, og at slagsiden nå er til fordel for Russland.
– Det ser egentlig litt dystert ut, sier Smidt.
– Da stopper krigen i år
Det Trump og administrasjonen hans nå bestemmer seg for, kan derfor avgjøre fremtiden til Ukraina, ifølge ekspertene.
– Det eneste som kan få den krigen til å stoppe, er amerikansk press på Russland, sier Friis.
Han peker på det beste mulige scenariet:
– «Best case» er at at Trump-administrasjonen innser at det bare er press på Russland som virker. Og at de da varsler at de vil kraftig øke militær støtte til Ukraina og samtidig innføre tøffe sanksjoner mot Russland, særlig på oljeprisene.
Skjer det, vil krigen raskt ta slutt, ifølge forskeren.
– Da stopper krigen i løpet av året, mener han.
Men det er ikke helt den Trump vi har sett den siste uken. Så hvor sannsynlig det er, er han mer usikker på.
– Altså, Trump er så uforutsigbar.
Det verst mulige scenariet som kan skje framover ifølge forskeren, tegner et svært annerledes bilde av fremtiden til Ukraina:
– Det verste som kan skje, er jo at USA slutter å gi støtte til Ukraina, slik at det er opp til Europa alene å hjelpe Ukraina. At det er russisk retorikk som gjelder, at de støtter høyreekstreme partier i Europa og slutter å støtte Nato. Og at de opphever sanksjoner mot Russland, slik at de får økonomisk vekst igjen og har mer midler til å angripe Ukraina.
– Det er et scenario som er «worst case», men som akkurat nå er kanskje mer sannsynlig. Men lite lystig med tanke på sikkerheten i Europa, sier Friis.
– Krigstrøtthet
Professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, tror både Russland og Ukraina er interessert i en fred.
– Krigstrøttheten øker i Ukraina. Den traumatiserende opplevelsen har virkelig begynt å tære på, sier Heier.
På russisk side begynner befolkningen å merke de økonomiske kostnadene, ifølge Heier. Han trekker frem alvorlig mangel på arbeidskraft, som fører til økte priser og renter.
I en eventuell fredsløsning, er mener Heier at Ukraina må regne med å gi fra seg territorium.
– Det mest sannsynlige scenarioet er at krigen vil komme til et opphør. Det vil i så fall være et opphør hvor Ukraina blir delt i to. Hvor Russland mest sannsynlig får kontroll på de 18 prosentene av landet som de har i dag, og kanskje mer, sier Heier.
– Et annet alternativ er at krigen fortsetter, og at det ikke blir noen fredsavtale. Hvis amerikanerne trekker seg ut må europeerne selv støtte opp under Ukraina og hente ut enda mer forsvarsmateriell av sine egne lagre, fortsetter han.
– Sammenfallende verdigrunnlag
Søndag sa Zelenskyj at han var villig til å trekke seg som president for å få oppnå fred. Det mener Heier er et tydelig tegn på at presidenten er villig til å gå langt i kampen for fred.
– Det kan nok til en viss grad løse noen humper på veien mot en fredsavtale. Dette har vært et veldig sterkt krav som Russland har stilt til Ukraina, sier Heier om uttalelsen.
– Men det som er viktig, sett med Zelenskyjs øyne, er at den eventuelle byttehandelen skjer mot at Ukraina får noen sikkerhetsgarantier. Enten gjennom USA eller bilateralt med de europeiske landene, eller helst gjennom et Nato-medlemskap, fortsetter han.
Forhandlingene synes å være veldig personfokusert rundt Zelenskyj, Putin og Trump, mener Heier.
– Det er tre store statsledere som sitter med nøkkelen. Dermed blir naturlig nok det personlige forholdet mellom dem nokså viktig. Og foreløpig ser det ut som at Putin og Trump har et bedre forhold mellom seg, sier han.
Trump-administrasjonen og det russiske Putin-regimet har noen likheter, når det gjelder ideologisk verdigrunnlag, mener Heier. Det er derfor de nå ser ut til å fine tonen, ifølge han.
– Begge har et ønske om en sterk stat med høye grenser, fokus på sin egen befolkning og et nasjonalkonservativt styringsgrunnlag for hvordan samfunnet skal innordnes. Mens Ukraina har gått i retning av et mye mer liberalt samfunn, sier Heier.
At forhandlingene er personifisert tror Heier faktisk også kan føre noe positivt med seg:
– Det vil altså si at de store byråkratiene, departementene i disse landene er kanskje ikke så tungt involvert. Og det betyr også at løsningen plutselig kan komme raskere enn det man kanskje forventer også, sier Heier.
English (US)