For første gang er en amerikansk president tiltalt i en straffesak. Ikke bare én, men fire saker skal etter planen opp i retten.
Hva skjer nå som Donald Trump skal inn i Det hvite hus igjen?
– Neppe mer enn bot
De fire sakene står på ulike steder i straffesystemet.
Han er allerede kjent skyldig i hysjpengesaken, som går i New York.
Straffeutmålingen her er ventet 26. november, og Trump har varslet at han vil anke.
Uansett må han om tre uker møte som vanlig borger i New York og motta en straff.
Selv om det er lite sannsynlig, kan han idømmes fengselsstraff.
– Dette er totalt ukjent territorium. Kan en delstat fengsle den kommende amerikanske presidenten? Det er et helt absurd spørsmål. Det er upløyd juridisk mark, sier Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved Institutt for Offentlig rett (UiO).
Andre, og mer sannsynlige, alternativer er bot eller hjemmesoning med fotlenke.
– Han får neppe mer enn bot, sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap.
De nasjonale sakene
Trump er tiltalt i to føderale (nasjonale) straffesaker.
Den ene saken er kongresstormingen 6. januar 2021, som anses som den mest alvorlige.
Den andre er saken om over 300 hemmeligstemplede dokumenter som ble med på flyttelasset fra Det hvite hus til Trumps private residens i Florida.
Dette er også en alvorlig sak, fordi den faller under spionasjeloven.
Dette er saken der Trump risikerer lengst tid i fengsel, hvis han blir dømt. Men ettersom det er forbrytelser på nasjonalt nivå, kan presidenten potensielt benåde seg selv.
– Jeg regner med han enten vil forsøke å benåde seg selv eller i det minste at han vil instruere sin kommende justisminister til å legge straffesakene døde, sier Mjelde og fortsetter:
– Kort sagt kommer Trump nå til å gå fri. Han vil uansett ha juridisk immunitet som sittende president, fordi fortsatte rettsprosesser ville være for inngripende i utføringen av presidentjobben.
Sofie Høgestøl er enig.
– Jeg vil anta at de nasjonale straffesakene på en eller annen måte blir litt borte. Jeg tror ikke hans eget justisdepartement vil føre en straffesak mot ham mens han er USAs president. Han kan i teorien også benåde seg i straffesakene, sier Høgestøl.
Valgjuks-saken
Saken som er kommet kortest i straffesystemet, er Trumps mulige involvering i valgjuks i delstaten Georgia.
Donald Trump ringte til øverste valgansvarlig i delstaten Georgia og ba ham om å finne flere stemmer til å vippe resultatet i Trumps favør.
Denne saken er satt på vent, blant annet på grunn av en affære mellom statsadvokaten og en advokat hun hyret inn.
Saken kan nå komme opp mens Trump er president, men Høgestøl tror det kan bli vanskelig.
– Det vil være friskt av en føderal statsadvokat å trekke en sittende president frem for en flere måneder lang straffesak i Georgia, sier hun.
«Home free»
Selv om Trump ikke har samme juridiske vern i delstaten, kan man argumentere for at rettsprosesser på delstatsnivå må vike for hans virke som nasjonal leder, mener Mjelde.
– Han er i praksis «home free», som det heter i USA, sier han.
– Hvordan ser du på at straffesystemet (som skal være uavhengig) er så knyttet til et valgresultat?
– Det gjelder jo kun presidenten, som er i en juridisk særstilling. Det er presidentembetets behov som nå kommer i forsetet og som blir hans redning, ikke selve valget, svarer Mjelde.
Publisert 06.11.2024, kl. 13.45 Oppdatert 06.11.2024, kl. 13.53