Dette er ikke et rådhus. Det er et har-egentlig-ikke-råd-hus.

KOMMENTAR: Dette er ikke et rådhus. Det er et har-egentlig-ikke-råd-hus. Nå skjelver legevakten og skolen i Kvernevik i grunnmurene.

Rådhuset i Stavanger rehabiliteres. Prosjektet har ikke blitt utprega billig. Foto: Kristian Jacobsen

OFFENTLIGE BYGGEPROSJEKTER KAN IKKE SPREKKE MED 123 PROSENT!

Sånn. Caps lock off. Resten blir stort sett i små bokstaver, men alvoret består.

Noen ganger tror man knapt det man leser. Rehabiliteringen av rådhuset i Stavanger skulle koste 260 millioner. Siste tilgjengelige prognose, fra våren 2024, viser at beløpet er godt og vel doblet, til 580 millioner kroner.

123 prosent høyere enn utgangspunktet.

123 prosent!

Man blir jo fristet til å sette på Caps lock igjen, for dette går ikke an.

Står til stryk

Ennå vet vi ikke alt, men gjennomgangen av rådhusprosjektet er som å høre en sensors forklaring på hvorfor studenten får stryk. Dårlig planlegging. Dårlig kvalitetssikring. Undervurdering av risiko. Dårlig økonomistyring. Fordyrende føringer fra politikerne. Resultatet er en gigantisk ekstraregning. Hvis mitt gryende oppussingsprosjekt ender sånn, blir det skilsmisse. Og ja, det er lett å tenke seg at hvis et privat firma hadde gått på denne smellen, hadde det ført til noen vanskelige medarbeidersamtaler og folk som søkte etter nye jobber på Finn.no.

I det offentlige er det litt andre regler og litt annen dynamikk. Noe av den foreløpige regningen på 580 millioner kan i det minste forklares. Større ambisjoner, uforutsette kostnader og lønns- og prisvekst – sånt rammer gjerne store rehabiliteringsprosjekter. Ikke ideelt, men la gå.

De siste 109 millionene, som revisorene mener er rene overskridelser, er mer sjokkerende å lese om. 10.000 ekstra konsulenttimer, som revisorene foreløpig ikke har «funnet svaret på»? Hvordan er det mulig? For å sitere et kjent poporkester: Er det dette skattepenga mine går til?

Not Impressed

Ingen er frikjent her. Politikerne har hatt mer ambisjoner enn kontroll og fornuft. Administrasjonen har heller ikke hatt kontroll. Av 10 ting som kunne gå galt, har cirka 11 gått åt skogen. September When’s «Not Impressed» comes to mind.

En svakhet i offentlige byggesmeller, som vi ser også her, er at ansvaret kastes rundt som en gloheit ball som ingen vil holde i. Kommunen er et stort beist der byråkratiet – ekspertene – skal rådgi politikerne – som er vanlige folk – for å oppnå best mulig resultat. Makalaust system når det virker. Her har det sviktet, og resultatet er 123 prosent større regning.

Politiske nørds kan – igjen, og med rette – si at denne typen ansvarspulverisering er en svakhet med formannskapsmodellen. Hadde vi hatt en ansvarlig byråd nå, kunne vi i det minste hengt bjella på katten. Nå får vi en fadese uten eier. Kattene løper fritt.

Følgefeil

Standarden på rådhuset ble hevet fra Breeam Very good til Breeam Excellent. Unnskyld fransken, men Breeam Excellent meg i rauå. Det har ikke manglet på advarsler om trangere tider. Det var sånt Stavanger kommune kunne unne seg i mange år. Den tiden er over. Jeg er ingen ekspert på Breeam-skalaen (hvis en sånn finnes), men nå er det Breeam godt nok som gjelder. Kommunen bruker mye – og skal bruke mer – av pengene sine på renter og avdrag. Den spiralen kan ikke fortsette.

Stryk på eksamen, altså, og nå venter konten. Ny legevakt, helsehus og en svær skole i Kvernevik ligger i byggekø. Hvordan er egentlig kontrollen på disse prosjektene? Kan vi vente oss en ny saus av dårlig planlegging, dårlig kvalitetssikring, undervurdering av risiko, dårlig økonomistyring og fordyrende føringer fra politikerne? Ingen av disse prosjektene er prisjustert på flere år, viser det seg.

Akkurat, ja. Jeg klarer ikke holde meg.

DET LOVER JO KJEMPEGODT.