– Dette er fritidsfiskernes søppeldynge

20 hours ago 2

Norges Miljøvernforbund mener myndighetene driver med «juksevern» og har sviktet sårbart dyreliv i en årrekke.

TAUS: Livet i Saltstraumen lider taust under presset av fritidsfiskere. Området har vært vernet i tolv år, men ifølge miljøvernere bare på papiret. Foto: Borghild Viem

Publisert 14.08.2025 14:52 Sist oppdatert 40 minutter siden

Fiskesnøret gnager seg inn og rundt torskens munn. Kneblet og dømt til å sulte i hjel.

Hvert år mister fritidsfiskere flere tonn med kroker, snører og sluker i den vernede tidevannsstrømmen Saltstraumen, utenfor Bodø.

I årevis har dykkere slått alarm om forsøplingen, og dyrelivet som lider under det. Men Saltstraumen er ikke unik når det kommer til vernede områder uten reelt vern.

– Dette er juksevern på sitt verste. Skal du verne noe, må du faktisk verne det, sier Ruben Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund.

Skrekkscener

Allerede i 2013 ble Saltstraumen vernet – som et av Norges første – for å ta vare på den truede og sjeldne naturen.

Politikerne var samstemte, dette skulle være startskuddet for mer vern av Norges sårbare marine områder.

Men vernet av Saltstraumen, og flere andre verneområder, er knapt verdt papiret det står på, mener miljøvernerne.

– Hva er vern verdt dersom det bare er gjelder på kartet? spør Oddekalv.

Unntak på unntak

Oddekalv mener Saltstraumen er sjanseløs mot dagens menneskelige påvirkning, med rundt 180.000 turister og fritidsfiskere som årlig besøker den verdenskjente tidevannsstrømmen.

Vernet har nemlig så mange unntak at det i realiteten er fritt frem for turister å fiske, jakte, overnatte, brenne bål og ankre opp når og hvor som helst.

– Druknende sjøfugl, død og skadet fisk. Det er det som er realiteten tolv år etter at vernet ble innført. Saltstraumen fylles med bly, plast og nylon som igjen resulterer i dyreplageri og lidelse, sier Oddekalv.

Langt fra egne mål

Det er ikke bare i Saltstraumen det skorter på reelle vernetiltak.

I 2021 sluttet Norge seg til FNs naturavtale om å verne 30 prosent av det globale havet innen 2030, men selv har politikerne satt målet til ti prosent.

De er likevel ikke i nærheten av å nå dette.

– Norge har vernet 4,2 prosent, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Vi gjør det vi kan for å beskytte havområdene våre. Vi følger opp den marine verneplanen fra 2004 og har akkurat fått på plass en ny havvernlov for å kunne verne nye områder, sier han.

I dag finnes det kun 18 marine verneområder i Norge, selv om en marin verneplan har vært planlagt siden 1980-tallet.

– Hvor mye har vært vernet på din vakt?

– Vern tar tid. Denne regjeringen fikk på plass vern av Lopphavet – Norges største vernede marine område. Men vi har mye arbeid igjen foran oss, sier Bjelland Eriksen.

Mener noe må vike

Miljøvernforbundet mener norsk forvaltning tar for mye hensyn.

– De tar hensyn til industri, turisme og folk flest. Det er for så vidt fint, men noen ganger må man gå drastisk til verks, sier Oddekalv.

Problemet med dagens marine vern, er at vernet blir så uthulet av unntak, at det i praksis ikke er noe vern igjen. Som fritidsfisket i Saltstraumen eller regjeringens nyvernende Lopphavet.

– Skal noe vernes, må noe faktisk vike, da kan man ikke ha unntak for ditt og datt, sier Oddekalv.

Føres bak lyset?

Miljøvernforbundet slår tvil om hele verneordningen, og spør seg om den kun er myndighetenes forsøk på å fremstå flinkere enn de faktisk er.

– Norge burde være best i klassen på dette, men kaver i bakevje, sier Oddekalv.

Nå mener de myndighetene må ta vern på alvor og krever flere sterkt håndhevende og fullt beskyttende marine verneområder.

– Vern fungerer mot naturtap, men om det eneste verktøyet vårt er såkalt juksevern, taper vi.

Turistene håver inn

– Hvordan sikrer man at vern ikke bare er noe på papiret, men faktisk beskytter vernede økosystem?

– Det gjør vi gjennom å sikre at det som kan true og skade det vi har vernet, blir forbudt å gjøre. Slik er det i all hovedsak i Norge i dag, sier klimaminister Bjelland Eriksen.

Det er dykkerne i Saltstraumen sterkt uenige i. Skrekkbildene av fugl og fisk som drukner i avrevet fiskeutstyr, er en direkte konsekvens av unntakene som er gitt.