– Det var noe jeg bare måtte gjøre, som mor.

1 month ago 42

I 2022 fortalte VG historien om Jonatan Krister Andersen.

20 år gammel tok han sitt eget liv i Mandal fengsel, mens han sonet en dom for dobbeltdrap.

– Det har vært så meningsløst, alt dette, sier mamma Kristin Evelyn Oseberg Andersen.

Familien mente at Jonatans menneskerettigheter ble krenket under soningen – og at selvmordet kunne vært unngått.

Men skulle de gå videre med saken, etter alt det vonde Jonatan hadde forårsaket?

Det var moren som tok den endelige beslutningen:

– Jeg fant ikke noe mening, hvis jeg ikke skulle gjøre dette.

Beslutningen hun snakker om, var at familien bestemte seg for å saksøke staten.

– Vår sønn gjorde urett mot andre. Men så måtte vi ta vare på ham, vår sønn, som levde. Dommen får man i domstolen. Denne saken handler om rehabiliterende kriminalomsorg, sier Kristin.

Drapene sønnen begikk, kom som et like stort sjokk på dem som for andre, fortalte foreldrene da VG intervjuet dem i 2022.

De visste ikke at Jonatan og Jakob Abdullahi Hassan (14), som kjente hverandre fra ungdomsmiljøet i Kristiansand, hadde havnet i konflikt med hverandre.

Mandag 16. desember 2016 toppet det seg:

I en skolegård i Kristiansand gikk Jonatan til angrep og knivstakk Jakob en rekke ganger.

Like etter knivstikkingen gikk en 48-årig tobarnsmor tilfeldigvis forbi. Hun var ute og luftet hunden, men stoppet opp da hun skjønte at Jakob trengte hjelp.

Da knivstakk Jonatan også henne. Begge døde av skadene de ble påført.

VG har orientert de etterlattes advokater om denne saken og vært i kontakt med kvinnens familie.

Jonatan ble pågrepet dagen etter. Han innrømmet alt.

– Det var helt forferdelig, sier pappa Kjell Inge Andersen til VG.

– Det var så uvirkelig. En tror jo alltid det beste om sine egne, som foreldre.

Kristin legger til:

– Det tok lang tid før jeg kunne få det inn i min fatteevne.

Fordi Jonatan var et barn da drapene ble begått, ble han plassert i Bjørgvin ungdomsfengsel i Bergen.

Fra én dag til en annen var det noen andre som skulle ha den daglige omsorgen for sønnen.

Livet var snudd på hodet. Og midt oppi alt, skulle de ta vare på sin egen sønn - og de to brødrene hans, Peter og Markus.

Kristin har følt mye på skam. Kjell Inge har prøvd å være der for de to gjenlevende sønnene sine.

– Jeg følte jeg måtte være sterk. Vi prøvde å holde hjulene i gang. Men det var nok litt skuespill. sier Kjell Inge.

– Hele vår familie fikk et traume.

Pappa Kjell Inge avbildet under et besøk i Bergen fengsel.

Da Jonatan senere fylte 18 år, ble han flyttet til voksenfengsel.

I 2021, året da Jonatan fylte 20 år, ble han igjen overført, denne gangen til Mandal fengsel på Sørlandet.

Håpet var at det ville gjøre Jonatan godt å komme nærmere familien. I stedet fikk han det verre.

I 2022 kartla VG fengselslogger, helsejournaler, rapporter fra barnevernet og bekymringsmeldinger fra innsatte og ansatte fra Jonatans soning.

Kartleggingen viste at det fantes minst 50 hendelser som ga grunnlag for bekymring mens han sonet i Mandal fengsel.

Flere varslet direkte om at de fryktet at Jonatan ville ta sitt eget liv.

Fredag i forrige uke møtte familien representanter fra staten.

Søksmålet familien tok ut etter selvmordet, skulle egentlig behandles i Oslo tingrett i slutten av februar.

Så kom partene til enighet, bare noen dager før rettssaken skulle ha startet.

Fredag i forrige uke gikk familien inn i et par høye glassdører i Teatergata i Oslo.

Der inne ventet folk fra både Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

De to departementene har på ulikt vis ansvar for de innsatte i norske fengsler:

I likhet med med resten av befolkningen har innsatte krav på helsetjenester og det er Helse- og omsorgsdepartementet som har det overordnede ansvaret for disse tjenestene.

Justis- og beredskapsdepartementet har det øverste ansvaret for fengslene og dermed hvordan straffen gjennomføres.

Jonatan feiret 18-årsdagen sin i mai i 2019. Noen uker senere ble han flyttet til voksenfengselet.

Familien var invitert til departementene for å fra sine erfaringer med kriminalomsorgen. For dem har det vært viktig å understreke betydningen av omsorg og rehabilitering under soningen.

Ingen i familien hadde erfaring med fengsler fra tidligere. De mener det er særlig viktig å ivareta unge lovbrytere.

– Det er viktig at de får muligheten til å bygge nettverk, få ta seg en utdannelse. De skal ut i samfunnet en gang. Da må det ikke gå fra vondt til verre, sier Kjell Inge.

Han skryter av Bjørgvin ungdomsenhet for oppfølgingen Jonatan fikk. Kjell Inge Andersen mener også at samarbeidet mellom barnevernet, skolen, foreldrene og fengselet må styrkes.

Og det er ekstra viktig at dette samarbeidet fortsetter etter at barnet fyller 18 år, mener han.

– Innsatte blir flyttet mellom fengsler, men hvis systemene ikke snakker sammen, forsvinner viktig informasjon underveis. Det kan få alvorlige konsekvenser, sier han.

I forlikets første punkt står det at staten forplikter seg til å ta lærdom fra saken og at denne lærdommen skal brukes til å sikre at sårbare innsatte får forsvarlig psykisk helsehjelp under soningen.

Familien får også 600.000 kroner i kompensasjon for ikke-økonomisk skade og påkjenninger, samt dekket advokatutgiftene de har hatt i saken.

De er i tillegg invitert til Kriminalomsorgsdirektoratet for å fortelle om sine erfaringer.

– Det betyr mye å bli hørt. Nå håper vi at de tar lærdom av dette og gjør nødvendige endringer, sier Kristin.

De håper at Jonatans sak kan bidra til å snu statistikken:

Familien fikk tilbringe tid sammen da Jonatan sonet i ungdomsfengsel. I voksenfengsel var det flere restriksjoner.

Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant innsatte i Norge i dag. Norge ligger også på Europa-toppen i antall selvmord i fengsel.

I 2022 undersøkte VG alle selvmordene som ble begått i norske fengsler i perioden 2008 til 2022 og fant at det forelå kjent selvmordsfare i over halvparten av sakene.

En av sakene VG omtalte handlet om Asbjørn Laukholm Haugen som tok livet sitt i Oslo fengsel i 2019.

I høst ble Norge felt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å ha brutt hans menneskerettigheter. Dette er den første gangen Norge er felt i EMD etter et selvmord i fengsel.

Advokat Maria Hessen Jacobsen mener saken representerer en viktig kursendring i Norge.

Hun har lenge engasjert seg for innsattes soningsforhold og har bistått Jonatans familie etter selvmordet.

Advokaten omtaler forliket med staten som en seier.

– Dette er nok en betydelig bedre avrunding av saken enn en rettssak ville vært. Jeg er svært stolt av dem, sier Hessen Jacobsen til VG.

Advokaten understreker at staten har en menneskerettslig plikt til å forhindre og etterforske selvmord i fengsel.

– Jeg opplevde møtet med departementene som en svært god avslutning på en tung sak. Statens representanter var lyttende, medfølende og møtte familien på en god måte, sier hun.

– Det ble et sterkt møte der familien fikk satt ord på hva svikten kostet, gitt pårørende et ansikt og gitt gode innspill til bedring, sier hun.

I en felles uttalelse til VG skriver Helse- og omsorgsdepartementet og justis- og beredskapsdepartementet at de takker familien for et «sterkt og konstruktivt møte».

– Staten ønsker å lære av denne saken, og vil ta dette med i arbeidet for å sikre at sårbare innsatte får forsvarlig psykisk helsehjelp og gode soningsforhold. Vi opplever at samtalen med familien var nyttig, og håper at de også opplevde det som et godt møte, skriver departementene i e-posten.

Nå er det over åtte år siden drapene i skolegården i Kristiansand.

I september er det fire år siden Jonatan tok sitt eget liv på cellen.

Før VG publiserte historien i 2022, var familien urolige for hvordan den ville bli mottatt. De vet at saken vekker sterke følelser blant mange og har stor medfølelse med de etterlatte.

Pappa Kjell Inge ble rørt over alle tilbakemeldingene familien fikk.

– Vi opplevde en veldig varme fra fremmede folk. Å få det vonde ut kan åpne litt og hjelpe andre, sier han.

– Folk som hadde opplevd traumatiske ting, åpnet hjertet sitt for oss.

Jonatans far tror mange går rundt og føler seg alene om det som er vondt.

– Men vi mennesker er egentlig ganske like. Vi kan speile oss i hverandre. Det gjør oss kanskje litt mer ydmyke. For dette livet byr på utfordringer, sier han.

Foreldrene vil også takke Jonatans medinnsatte for at de varslet og tok vare på ham da han fikk det som verst.

Uten dem ville de ikke klart å dokumentere svikten Jonatan ble utsatt for, sier de.

Familien håper de at selvmordet kan forhindre nye dødsfall i fremtiden. Nå har de satt et endelig punktum.

– Jonatan har fått en mening, sier Kristin.

Read Entire Article