Det stemmer ikke at flere unge faller utenfor arbeidslivet

Det er positivt at mange er opptatt av unges situasjon, men er du arbeidsledig i én måned, burde du ikke telles under kategorien «unge utenfor», skriver Mari Amdahl Heglum. Foto: Eivind Røhne / © Eivind Røhne

Påstander som at «flere unge enn noen gang er utenfor arbeid og utdanning» er direkte misvisende når vi ser på tallene i et langtidsperspektiv.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Min forskning viser at andelen som har vært utenfor arbeid og utdanning i ung voksen alder, er gått ned de siste tre tiårene. Men det blir verre for dem som faktisk faller utenfor.

Fremstilles som stort problem

Utenforskap blant unge fremstilles som et stort og økende samfunnsproblem. NRK meldte tidligere i år at «flere ungdommer enn noen gang havner utenfor jobb og utdanning», og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) ba foreldrene ta tak.

Dagens Næringsliv melder at arbeidsministeren vil bruke all sin politiske kapital på at det skal bli langt færre unge utenfor. Ifølge Nettavisen er også Nav-sjefen bekymret.

Men er det virkelig slik at stadig flere unge faller ut av arbeid og utdanning?

Ny forskning

I to nylig publiserte artikler i European Sociological Review og Journal of Youth Studies undersøkte jeg unge voksnes veier gjennom utdanning, jobb og velferdsytelser fra 22- til 31-årsalder.

Ved å sammenligne opp til 20 hele fødselskull gir analysene svar på hvordan utenforskap har utviklet seg i Norge siden starten av 1990-tallet og frem til 2017.

Det blir ikke flere unge utenfor

Resultatene viser nedgang i andelen som har vært utenfor jobb og utdanning i minst ett år av livet som ung voksen, fra om lag 27 prosent i det eldste fødselskullet (født 1971) til om lag 20 prosent i det yngste fødselskullet (født i 1990).

Påstander som at «flere unge enn noen gang er utenfor arbeid og utdanning» er altså direkte misvisende når vi ser på tallene i et langtidsperspektiv.

Det blir færre, men det blir verre

For unge voksne flest er det blitt mer vanlig å følge uavbrutte veier gjennom utdanning og arbeid. Samtidig er utenforskapet blitt mer langvarig blant dem som først opplever det.

Ser vi bare på utviklingen blant dem som har vært utenfor arbeid og utdanning tidlig i karrieren, er sannsynligheten for et langtidsforløp utenfor arbeidslivet uten uføretrygd økt betydelig, fra 19 prosent til 33 prosent over perioden som studeres. Sannsynligheten for et langtidsforløp på uføretrygd er også økt fra 8 til 11 prosent.

Spørsmålet er imidlertid om denne økningen skyldes at flere faktisk har langvarige problemer, eller om det skyldes at de kortvarige tilfellene er blitt færre, slik at vi tydeligere ser gruppen som har langvarige utfordringer.

Raus uføretrygd er ikke problemet

Ser vi på fødselskullene totalt sett, så har andelen unge i langvarig utenforskap uten uføretrygd økt fra 3,5 til 4,2 prosent, mens unge med langtidsløp på uføretrygd har økt fra 1,3 til 1,8 prosent. Dette viser en liten økning i begge grupper, men også stor grad av stabilitet totalt sett.

Økningen skyldes også i mindre grad unge uføre enn det som ofte er antatt, noe som svekker påstander om at raus uføretrygd nødvendigvis er det som driver unge ut i utenforskap.

Et mindretall er langvarig utenfor

Problemene blant unge som står langvarig utenfor arbeid og utdanning, må selvsagt tas på største alvor.

Det er likevel viktig å påpeke at det er få som opplever langvarig utenforskap, rundt 6 prosent totalt i det yngste kullet som studeres. Det er altså ikke slik at å være utenfor arbeid og utdanning i ett år er ensbetydende med langvarig utenforskap eller såkalt «ungt utenforskap».

Å betegne det å stå utenfor arbeid og utdanning på et gitt tidspunkt som «ungt utenforskap» er derfor problematisk i seg selv og bidrar til å skape et skremselsbilde av unge voksne som sliter stadig mer, mens realiteten oftere er at mange finner veien tilbake til arbeid eller utdanning.

Behov for et mer langsiktig perspektiv

Det siste årets mange nyhetsoppslag om økende antall unge utenfor arbeid og utdanning springer ut fra statistikk produsert av Nav, som viser en liten økning i det absolutte antallet fra 2022 til 2023.

Mesteparten av denne økningen skyldtes tilstrømming av flyktninger fra Ukraina. Diskusjon om hvorvidt vi står overfor en bekymringsfull utvikling blant unge bør heller baseres på analyser som går i dybden på unges langvarige karriereløp.

Debatt på feil premisser kan gi feil løsninger

Det er positivt at mange er opptatt av unges situasjon, men er du arbeidsledig i én måned, burde du ikke telles under kategorien «unge utenfor».

Påstander om at «stadig flere unge havner utenfor» kan underbygge en oppfatning om at det norske velferdssystemet driver stadig flere ut i utenforskap når det motsatte er tilfellet.

Slik kan oppslutningen rundt sentrale velferdsordninger svekkes på feil grunnlag.