En grunnleggende rammebetingelse for disse bedriftene var altså rimelig strøm. Etter 2021 er denne rammebetingelsen betydelig redusert, grunnlaget for driften er vesentlig svekket med de økte strømprisene for bedrifter.
Direktøren for Glencore Nikkelverk har ved mange anledninger prøvd å fortelle at en mangedobling av strømkostnadene er en fare for arbeidsplassene. Strømkostnader utgjør ca. en tredjedel av bedriftens kostnader. Ved fremtidige fornyelser av kraftkontrakter vil kostnadene antagelig øke ytterligere.
Mange av de kraftkrevende bedriftene våre har utenlandske eiere. De forventer at myndighetene opprettholder de grunnleggende rammebetingelsene, og at driftsvilkårene er forutsigbare. Slik er det ikke lenger etter at myndighetene overlot kraftmarkedet til EU og ACER. Den vesentlige forutsetningen om rimelig strøm er rykket bort. Det er ikke tillitsskapende. Arbeiderpartiet og Høyre er garantister for at vi ikke skal ta tilbake kontroll over kraften vår.
Fremtidsutsiktene er at disse industribedriftene kommer til å stoppe utvidelser og investeringer, og etter hvert vil de legge ned. Da kommer de aldri tilbake, og vi har mistet mange og verdifulle arbeidsplasser i regionen. Var det dette som skulle bli det grønne skiftet?
Som privatpersoner har vi fått tilbud om Norgespris til slutten av 2026. Tilbudet fungerer som et plaster, dekker såret, men gjør ikke noe med det grunnleggende problemet. Tilsvarende gjelder ikke for industrien, da EU-regelverket ikke tillater dette.
Det ser ikke ut som politikerne skjønner dette problemet. Arbeiderpartiet og Høyre er de største partiene som ikke vil gjøre noe som helst med det dysfunksjonelle kraftmarkedet vi har fått i vår region. En stemme til disse to partiene (og noen andre mindre partier), er en stemme for fremtidig nedleggelse av vår kraftkrevende industri i vår region.
Siss Ågedal