3 hours ago
3
Saken oppsummert
- Ingrid Liland, nestleder i MDG, er bekymret for at mange norske barn har farlige høye nivåer av miljøgifter i kroppen. Hun mener det er vanskelig å unngå disse giftstoffene i hverdagen.
- Liland har tatt flere personlige grep for å redusere eksponeringen for miljøgifter, men hun kritiserer mangelen på tydelige merkinger på produkter.
- Professor Merete Åse Eggesbø ved NTNU har forsket på miljøgifter og unngår blant annet fisk og fast food for å redusere eksponering. Hun reiste til Tyskland for å kjøpe en trygg barnevogn.
- MDG foreslår politiske tiltak som forbud mot produkter med miljøgifter og styrking av rettigheter for de som lider helseskader av disse. De ønsker også å opprette en miljødomstol for raskere saksgang.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– Dette er kjempealvorlig og svært skremmende, sier Ingrid Liland.
Som småbarnsmamma er hun bekymret på vegne av barna. Som nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG) er hun provosert.
Årsaken er studiene som viser at norske barn har alarmerende høye nivåer av miljøgifter i blodet. Giftstoffene finnes overalt rundt oss og kan føre til en rekke alvorlige bivirkninger, som svekket immunforsvar eller kreft.
Liland forteller at hun har forsøkt å lese seg opp for å redusere risikoen for familien sin.
– Men selv om jeg har satt meg inn i det som finnes av tilgjengelig kunnskap, er det så mange miljøgifter rundt oss i hverdagen at det er umulig å ta sunne og trygge valg.
Det er likevel flere grep privatpersoner kan ta for å redusere risikoen. Få oversikt lenger ned i saken.
– Må være trygt å handle i butikken
Miljøgifter kan for eksempel finnes i leker, sminke, klær og i maten vi spiser.
– Jeg tror mange foreldre stresser med om de tar riktige valg i hverdagen og får dårlig samvittighet av tanken på om produktene i kjøleskapet er rene nok.
Selv har hun tatt flere grep, som å bruke skjærebrett i tre, kjøpt leker uten miljøgifter og matbokser i stål.
– Folk må kunne stole på at det de kjøper i butikken er trygt, men slik er det ikke i dag. Det er svært få krav til merkinger og opplysninger om innhold i produktene, sier Liland.
Hun mener tiden er overmoden for politisk handling og retter skarp kritikk mot regjeringen.
– Det er skammelig at regjeringen ikke tar dette mer på alvor. Tre år har gått uten at de har gjort noe av betydning. Vi vet for lite om hva dette gjør med helsen vår og ungene våre, så dette må vi få kontroll på.
Dette er de viktigste kildene til miljøgifter
Fremtiden i våre hender har laget en oversikt over kilder til miljøgifter i hverdagen.
Stoffene kan blant annet finnes i:
- Klær, tekstiler og sko.
- Hudpleie, sminke, deodoranter, solkrem, hårprodukter og parfyme.
- I elektriske dingser som kretskort og mobildeksel.
- Telt, ryggsekker, soveposer, klatretau, skismøring og noen sykkelkjemikaler.
- Og den verste kilden? Det er faktisk maten vi spiser, som kjøtt, fastfood-produkter, sjømat og spesielt fisk.
Lege: Reiste til Tyskland for å kjøpe barnevogn
Professor og lege Merete Åse Eggesbø ved NTNU har forsket på miljøgifter i en årrekke.
– Disse stoffene er skikkelig skumle og kan spesielt påvirke immunforsvaret vårt, sier hun.
Eggesbø viser til en studie på Færøyene hvor høye verdier av miljøgifter førte til at vaksiner ikke lenger hadde noen effekt.
– Da kan vi tenke på hvordan verden var før vi fikk vaksinene med kopper og polio. En verden hvor ikke lenger vaksiner skulle ha effekt, er ganske skremmende.
Kunnskapen har fått henne til å ta flere grep i hverdagen for å redusere eksponeringen for giftene.
– Da jeg skulle kjøpe barnevogn, reiste jeg helt til Tyskland for å kjøpe en som ikke inneholdt farlige miljøgifter.
– Spiser ikke fast food
Eggesbø har også helt sluttet å spise fisk, som er en kilde til miljøgifter.
– Så lenge miljøgiftene fins i regnvann og miljø, så kommer de også inn i fisken vår.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har imidlertid gjort nytte- og risikovurderinger av fisk i norsk kosthold, på oppdrag fra Mattilsynet.
VMK mener at helsefordelene av å spise fisk i to til tre måltider i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk.
Eggesbø sier at hun også unngår allværsklær med PFAS, som er en stor gruppe miljøgifter.
– Jeg spiser heller ikke fast food.
Men Eggesbø er ikke mest bekymret for seg selv:
– Barna er de mest sårbare, og det gjelder alle miljøgiftene. Så det er de vi må tenke på.
– Skammelig
Liland i MDG viser til at det er den totale mengden eksponeringen av miljøgifter som har betydning for helsen vår.
– Og det må vi gjøre noe med politisk.
Partiet vil innføre et forbud mot å produsere og selge produkter som inneholder miljøgifter.
Dette støtter miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender opp om.
– Vi mener at all bruk av miljøgifter burde vært forbudt å bruke i vanlige hverdagsprodukter. Folk skal slippe å navigere i denne informasjonsjungelen i en travel hverdag, sier leder Anja Bakken Riise.
I tillegg fremmer MDG nå et nytt forslag som skal styrke rettighetene til nordmenn som får helseskader som følge av stoffene.
– Selskapene som produserer eller selger produkter med miljøgifter må forberede seg på at folk som blir skadelidende, skal kunne kreve erstatning. De rettighetene finnes i dag, men de må styrkes, sier Liland.
MDG ønsker å opprette en miljødomstol, der slike saker kan prøves raskere.
Både Sverige og Danmark har lignende ordninger.
– Det støtter vi 100 prosent. Vi må plassere ansvaret der det hører hjemme, hos de som tjener penger på å lage produkter som kan være skadelige for mennesker og miljø, sier Bakken Riise.
Regjeringen: – Ikke helt i mål
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad (Sp), sier til TV 2 at norske myndigheter i flere tiår vært svært aktive i det internasjonale arbeidet for å stanse bruk og utslipp av miljøgifter.
– Det har gitt gode resultater, selv om vi ikke er helt i mål og derfor jobber videre med feltet. Heldigvis har også nivåene av miljøgifter i norske barn gått ned.
– MDG tar til orde for et forbud mot å selge produkter som inneholder miljøgifter. Er det aktuelt for regjeringen å stille seg bak et slikt forslag?
– Mange miljøgifter er forbudt i produkter, samtidig gjenstår arbeid med å fase ut for eksempel bruk av evighetskjemikaliene PFAS-er.
Norge har sammen med flere andre land tatt initiativ til et forbud mot bruk av PFAS, som er en stor gruppe miljøgifter. Forslaget er til behandling i EU-systemet.
Den mest effektive måten å sikre trygge forbrukerprodukter på er gjennom internasjonalt samarbeid, mener Bjørnstad.
– Et forbud skal være godt begrunnet og tar tid. I tillegg trenger vi gode, miljøvennlige erstatninger for at et forbud skal fungere i praksis, sier hun.
Slik reduserer du risikoen
Miljøgifter i maten eller tingene dine kan skade både livet i naturen og helsen din, advarer Fremtiden i våre hender.
Heldigvis er det flere grep man kan ta som privatperson.
– Vær spesielt oppmerksom på hva slags produkter du kjøper til barna dine og de du bruker på kjøkkenet som er i kontakt med mat og drikke, sier Bakken Riise.
Hun oppfordrer til å velge svanemerkede produkter, som er det offisielle miljømerket i Norge, dersom det er mulig.
– Unngå også stekepanner med teflon-belegg, og unødvendig plast i drikkeflasker, matbokser og kjøkkenredskaper. Glass og stål er gode alternativer.
Flere råd som risikerer risikoen
- Godt renhold hjemme kan redusere risikoen ettersom støv kan inneholde mange problematiske stoffer.
- Kjøp klær frie for miljøgifter.
- Unngå unødvendig plast, for eksempel i klær, leker, drikkeflasker, matbokser, redskaper og til oppbevaring av mat. Flasker i glass, klær i naturmaterialer, ting i stål, tre, keramikk, kork er bedre valg.
- Spis mer kortreiste grønnsaker og frukt, og velg økologiske produkter når du kan.
- Flere forskere mener også at du bør spise mindre fisk enn det som er anbefalt i kostholdsrådene. Dette er det imidlertid strid om. Helsedirektoratet mener fortsatt at det er sunt å spise fisk.
Kilde: Fremtiden i våre hender
English (US)