Det må penger til

AFTENBLADET MENER: Det er utrolig viktig at de videregående skolene våre klarer å gi elevene et godt tilbud. Særlig de som har slitt i grunnskolen.

Arild Helgøy er rektor ved Bergeland videregående skole. Foto: Fredrik Refvem

«Det kommer for mange elever med tunge utfordringer inn på skolene, på en paragraf det ikke følger midler med. Dette er elever som faller mellom to stoler. Det sa rektor Arild Helgøy ved Bergeland videregående skole til Aftenbladet nylig. Flere rektorer Aftenbladet har snakket med melder om det samme, blant dem rektor Øyvind Sørhus ved Godalen videregående skole.

«Det er rett før vi kneler», er beskjeden.

Når lærere og rektorer på videregående er redde for å knele, og ikke klare å få elevene med seg gjennom skolen lenger, bør vi lytte. Videregående skole i Norge er portåpneren både til arbeidslivet og til videre studier, den er fleksibel, det finnes mange veier gjennom den. Rogaland ligger helt i norgestoppen på å få elever fra yrkesfag over i jobb.

På mange av skolene sitter erfarne, svært dyktige lærere som gjennom mange år har opparbeidet sterke nettverk med ulike arbeidsgivere. De vet hvem som kan klare å få en god hverdag i hvilken bedrift. Som samfunn ville vi tåle dårlig å miste disse lærerne ut av skolen.

For uten videregående skole i ryggen, kan det for mange bli altfor vanskelig å komme seg over i arbeidslivet.

I ungdomsskolen har rundt 10 prosent av elevene spesialundervisning, i videregående er det nede i 2,7. Det kan selvsagt være veldig bra for dem det gjelder. Det er bra hvis det er sånn at spesialundervisning for de fleste er noe de bare trenger i en periode. Men det kan likevel være ganske krevende for alle parter, når det ikke lenger er ekstra hjelp å få.

Det finnes to elevgrupper som nå kommer til videregående med til dels store utfordringer. Den ene er de som før kunne søke seg inn på grunnkompetanse – et tilbud i små grupper. Fra i år søker de seg inn i ordinære klasser, så er det opp til skolene å se om de må tilby mindre grupper. Det følger ekstra ressurser med denne gruppen.

Den andre gruppen har doblet seg de siste årene. Det er de som ikke har slike midler med seg, men som av ulike grunner har søkt seg inn uten karaktergrunnlag. Det kan skyldes sykdom, ekstremt mye fravær, norsk som fremmedspråk. Gruppen er sammensatt, men lærere og rektorer erfarer at svært mange i denne gruppen trenger mye tilrettelegging, og de er veldig mange flere enn før.

Skolene klarer ikke både å legge til rette for dem som har det best i ordinære klasser, men trenger litt ekstra, og å sette av ressurser til å opprette små grupper for dem som trenger det.

Vi kan diskutere opp og ned i mente hva som har skjedd, hvorfor så mange klarer seg så dårlig gjennom ungdomsskolen, men akkurat nå haster det virkelig å skaffe nok penger til de videregående skolene. Vi har ikke råd til at de ikke klarer oppdraget, vi har ikke råd til å miste verken elevene eller lærerne deres ut av skolen.