Det kunne vært slik vi fant sammen

For to uker siden deltok jeg likevel i en gudstjeneste som etterlot sterkt inntrykk. Da presten, halvveis i gudstjenesten, lot bandet synge i bakgrunnen og ba forsamlingen om å tenne lys og skrive ned sine bekymringer og håp på små lapper, måtte jeg samle krefter for ikke å gråte. Det var så vakkert: biskop Sunniva Gylver maktet å samle miljøaktivister og menighet som om det var det mest naturlige på denne jord.

Alt som skulle til var bibelvers som Markus 11, 15-18, salmer som «Stjernene lyser fremdeles i mørket», et begrep som skaperverk og et kort identitetspolitisk nikk, til dem som måtte ha piggene ute, i form av å kalle Gud for han, hun, hen.

Jeg hadde gråten i halsen fordi det kunne vært akkurat slik vi bygde broer, fant sammen og fant løsninger på vår tids store utfordringer.

Sammen kunne vi ha krevd at Norge avslutter oljealderen og tar vare på liv i andre land, i skog, hav og jordsmonn. Vi kunne ha forstått miljøvern og familieverdier som samme sak og arbeidet for å bekjempe miljøgifter i barns kropper, reklameskapte forbruksbehov i ungdomsgjenger eller krevd at nye bydeler planlegges for fellesskap og trygghet. Et samarbeid er ikke ønsketenkning. Under den nasjonale Stå opp-markeringen 30. august stod kristne organisasjoner skulder til skulder med miljøvernorganisasjoner.

I paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø er både Den norske kirke og Framtiden i våre hender medlemmer. Hva er det som gjør at alt jeg ser i denne avisa er det utrettelige engasjementet imot regnbueflagg, nøkkelbånd og tegneserier?

Med skadefryd ville det vært komisk, men med empati for oss som skal rydde opp de neste tiårene, er det bare ufattelig tragisk. Jeg oppfordrer alle til å bruke partiguidene laget av Greenpeace og Naturvernforbundet til å stemme frem det av våre fire miljøpartier som du er mest enig i ved stortingsvalget.