Lillesand bystyres 14-13-vedtak om å si nei til konsekvensutredning av et hydrogenanlegg ved Brønningsmyr har skapt oppstandelse. Blant annet i NHO.
Det kan se ut som at hele Agders grønne framtid nå står på spill. Men puster man med magen og tenker rasjonelt, vil jeg påstå at bildet er annerledes. For det første skulle dette anlegget bli en netto forbruker av elektrisk kraft. Vindkraft fra to turbiner skulle bidra, men minst like mange GWh skulle leveres av Glitre. Det er lite kraft tilgjengelig i området fra før, og dette ville redusert mulighetene for andre arbeidsplasser ytterligere.
For det andre ville det blitt to-tre arbeidsplasser ved anlegget på lang sikt. Det er ikke et godt arbeidsplass-utbytte av å bruke så mye kraft.
For det tredje er selve formålet, hydrogen til veitransport, en tvilsom sak. Energitapet i produksjonen av det er stort. Batteriteknologi er kommet så langt at den kan brukes også i tungtrafikk, og da kan omtrent tre ganger så mye transport elektrifiseres med samme elforbruk. Å gå veien om hydrogen er klimaskadelig. Så dette prosjektet er en elendig lakmustest på om man er med på et grønt skifte. Det er saklig grunnlag for at å si nei er riktig prioritering. Sløsing med kraft er aldri miljøfornuftig. Både vind, kraft, areal og kapital kan brukes bedre enn dette. Det burde også NHO forstå.