Det grønne skiftet er for alvor kommet til norsk fotball

Gummigranulat står for omtrent en tredjedel av all mikroplastforurensning i Norge, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Trond Teigen, NTB

Det grønne skiftet er for alvor kommet til norsk fotball. Den gigantregningen må vi bare ta.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Fotballen fortviler når gummigranulatet skal vekk fra norske kunstgressbaner. Det grønne skiftet er for alvor kommet til norsk fotball i form av EU-forbudet mot gummigranulat som rammer 1554 norske kunstgressbaner. Likevel er gigantregningen nødvendig å ta – både for miljøet og muligens også for folkehelsen.

Kostnaden anslås i en ny rapport til 7,4 milliarder kroner.

Fotballpresident Lise Klaveness i Norges Fotballforbund beskriver situasjonen som «den største utfordringen norsk breddefotball har stått i noensinne» og kaller det «en stor krise», men for miljøet er dette en seier som er langt inn i overtiden.

Gummigranulat står nemlig for omtrent en tredjedel av all mikroplastforurensning i Norge. De små, svarte kulene følger ikke bare med poden hjem i sko og klær etter trening, de finner like lett veien ut i naturen. Til sammen lekker det ut omkring 6000 tonn gummigranulat fra norske kunstgressbaner hvert år.

Og «plast er ikke bare plast». De små gummikulene inneholder nemlig en lang rekke tilsetningsstoffer som kan være direkte giftige.

Mer enn bare mikroplast

Gummigranulat kommer fra oppmalte, gamle bildekk. Det vil si at gummikulene inneholder det samme som bildekk, inkludert stoffer som kan være direkte giftige. Dette er stoffer som er tilsatt dekkene for at de skal være sikre på veiene og ha en viss levetid – og langt ifra noe som er laget for å være rundt barn under trening eller lek.

Forskning viser at mange av stoffene som lekker fra bildekk og gummigranulat, transporteres videre i vann og i jord. Mange har en rekke negative miljøeffekter, som akutt giftighet og langtidseffekter på organismer på land og i vann. Blant de mest bekymringsfulle er stoffet 6PPD-Q, som har forårsaket fiskedød for laksearter i Nord-Amerika.

Effekten på mennesker er mindre studert, men det er påvist at flere av tilsetningsstoffene tas opp i kroppen. Det er derfor behov for å forstå om de også kan ha en negativ påvirkning på helsen vår.

Høye nivåer ved fotballbaner

Også ved norske fotballbaner finner vi de bekymringsfulle stoffene, deriblant 6PPD-Q. Forskning viser høye nivåer både på selve banen og i vann og jord i nærheten. Høye nivåer er også funnet i luften i innendørshaller. Det viser at disse stoffene ikke bare sprer seg i naturen, men at vi også risikerer å puste dem inn.

Sett i lys av dette mener vi det er svært positivt at gummigranulatet vises det røde kortet. Utfasingen bør settes i gang så snart som mulig.

Hva med lekeplasser?

Spørsmålet som nå bør stilles, er når et tilsvarende forbud vil komme for lekematter i barnehager, skoler og lekeplasser. Mattene er laget av det samme materialet som granulatet på fotballbanene og finnes i stor utstrekning over hele landet.

Selv om spredningen er mindre enn for gummigranulat, kan det like fullt lekke ut kjemikalier fra disse mattene som små barn krabber, leker og oppholder seg på. De fleste av oss er sikkert enige om at det er en dårlig idé å la ettåringen slikke på et bildekk. Men gummimattene er jo egentlig samme greia – bare pakket inn på en annen måte.

Forbudet mot gummigranulat er et viktig steg i riktig retning for å redusere mikroplastforurensning og kjemikaliespredning i norsk natur. Selv om overgangen til alternative underlag på kunstgressbaner innebærer en tøff økonomisk kamp for idretten, vil gevinstene for miljøet – og trolig også helsen – på sikt veie tyngre.

Så gjenstår det bare å spille ballen videre til dem som skal finne et miljøvennlig alternativ til gummigranulatet.