Det er viktig å kjenne sin historie for å ta gode valg for framtiden

Byens beboere ville bli en viktig ressurs for befestningene – festningssoldater i krig og arbeidskraft i fred. Bortsett fra Christianholms festning og stakkars istykkerskutte Fredriksholm festning, er det ikke mange minner igjen om at Kristiansand en gang var en av de viktigste garnisonsbyene i landet.

Det som nå står igjen som krigsminner, er stort sett minner etter tyskernes invasjon av Norge under 2. verdenskrig.

I Leewys bøker «Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider» Bind 11, er det et kapittel om Lagmannsholmen: Etter forslag fra generalene Cicignon og Tettow ble det i 1686 utført betydelige utbygginger av forsvarsanlegg i havnene rundt byen, med befestninger på Odderøya, Dybingen og Lagmannsholmen.

Under napoleonskrigen 1803-1815 beordret prins Christian August i 1807 at Kristiansand skulle settes i krigsberedskap. I Vesterhavnen var på den tiden Lagmannsholmen den eneste befestningen igjen, så denne delen av byen var nærmest forsvarsløs, selv om krutthuset på holmen ble oppført samtidig.

I 1847-1848 ble batteriet på Lagmannsholmen utvidet, men bare 24 år senere, i 1872, ble batteriet nedlagt ved kongelig resolusjon. Deretter var det bare et saluttbatteri med 3-4 mann som daglig vakt.

Oscar Wergeland kom tilbake til byen i 1859 og ble raskt generalmajor. Han ble i 1863 også leder for Christianssands Byselskab til sin død i 1895. Blant hans mange interesser var beplantninger i og rundt byen. I Leewys omtale av Lagmannsholmen nevner han at beplantningene på Lagmannsholmen ble utført av Byselskabet, les Oscar Wergeland, i 1863.

I hans virketid var altså Lagmannsholmen befestet. Vilhelm Krag har i boken «Heirefjæren» fortalt den elleville historien om da general Wergeland i egen person erklærte krig mot Tyskland ved å utfordre et tysk krigsskip som hadde ankret opp utenfor Lagmannsholmen. Han «klædte sig i Galla, hængte alle sine Ordener paa sig, trak i hvide Hansker, og stadselig som det sømmer sig en General at se ud i Fest eller i Slag, rasede nedgjennom Byen igjen, ned til Havnen, hvor han lod sig ro over til Lagmandsholmen. (.....) Men der gik saamæn Generalen noksaa fornøiet og spankulerede paa de lave Fæstningsmurene med flagrende Fjærbusk og skinnende Uniform og kommanderede og buldrede og syntes visst det var rigtig gildt altsammen.»

I 1891 kom den store kommisjonen for forsvaret av landet. Konklusjonen for vår by ble at Odderøya for framtiden skulle være sentral i forsvaret av byen. Lagmannsholmen ble solgt til Kristiansand kommune i for kr 50.000 ved en stortingsbeslutning av 23. juni 1915.

Når det nå igjen skal tas beslutninger om Lagmannsholmens framtid, burde det være mulig å få fram igjen noe av Kristiansands garnisonshistorie. Med utgangspunkt i Krutthuset kunne det bygges en lav skanse med en gressvoll mellom huset og skansen.

Dette området kunne brukes til rekreasjon, noe Oscar Wergeland mente var viktig for folkets helse, og selve huset kunne brukes til en kafé/restaurant. Denne kunne gjerne knyttes til en museumsdel som fortalte historien om både Lagmannsholmen og byen.

Det er viktig å kjenne sin historie for å ta gode valg for framtiden.

Hovedkilde: «Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider» av oberstløytnant Karl Leewy «Heirefjæren» av Vilhelm Krag