Det er vi leger som opplever desperate pasienter som tigger om hjelp

Modig og lovende, skriver lege Gro Nylander om Henrik Thunes kronikk. Foto: Paal Audestad

En pasient som lider uutholdelig, uten utsikt til bedring, bør ha rett til selvvalgt assistert livsavslutning med medikamenter vedkommende selv inntar.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Henrik Thune skriver rørende om det siste ønske til sønnen, Tobias Thune (Aftenposten, 14. oktober). Sønnen bestemte seg for å dø fremfor å lide seg gjennom mer brutal kreftbehandling, dersom utgangen uansett var gitt.

Det er modig og lovende at en mann som Thune, statsviter, forfatter og tidligere statssekretær, ber Stortinget utrede legalisering av selvvalgt livsavslutning. Dette er primært en politisk og juridisk sak.

Gjentatte undersøkelser viser at et solid flertall i befolkningen er for. Her henger det politiske Norge etter. Hvor er våre folkevalgte i dette livsviktige spørsmålet?

Den hippokratiske ed

Rundt 13.000 norske leger er for assistert dødshjelp. Det skyldes antagelig at det er vi som opplever desperate pasienter som tigger om hjelp. Oppfyller vi deres ønske, truer norsk lov oss med flere år i fengsel. I Canada er dødshjelp en menneskerett.

Mange titalls legeforeninger stiller seg i dag nøytrale. Legeinitiativet for assistert dødshjelp har forsøkt å få Legeforeningen til å justere sine konservative etiske regler. Det er blitt avvist, blant annet med henvisning til den hippokratiske ed, som også forbyr leger å operere ... Mer brukbart er det at Hippokrates sa at «legekunst er å fri de syke fullstendig fra lidelse».

Thunes kronikk gir håp! Jeg har et par kommentarer.

Ikke alle har morfinpumpe

1. Juster kravet om kort forventet levetid

Thune skriver at pasienter «med en medisinsk terminal diagnose bør ha rett til å be om medikamenter for selv å forkorte livets siste uker». I sitt forslag til politikerne skriver han måneder. Kort forventet levetid har vært ett av kravene i en rekke land som tillater assistert dødshjelp. Men mange pasienter lever i årevis med store lidelser, uten håp om bedring.

Gjenstående levetid er vanskelig å forutsi selv ved svært alvorlig sykdom. Det er mange medisinske definisjoner av terminal sykdom. Skotske myndigheter skriver at pasienten er «expected to die within a year. We do not require a fixed life expectancy».

Et annet forslag: « ... med en livslengde begrenset av sykdommen.»

2. Thune har rett i at assistert dødshjelp allerede pågår i det stille, for eksempel ved at pårørende skrur opp en morfinpumpe. Men langt fra alle lidende pasienter har morfinpumpe, og ikke alle pårørende vil ha mot eller vilje til å skru opp en slik, selv etter ønske fra en mentalt beslutningsdyktig pasient. Tvert imot.

Jeg har tidligere skrevet om det motsatte: pårørende som beslaglegger møysommelig oppsparte piller for å hindre at pasienten selv avslutter livet.

Norge trenger et godt regulert system, med tydelige grenser. Kriteriene bør bestemmes av en kommisjon nedsatt av Stortinget.

De politiske partiene bør lytte til Thunes forslag. Noen er alt på glid. Alle bør nå inkludere utredning av selvvalgt assistert livsavslutning i sitt partiprogram. Det er på høy tid.