Det er typisk norsk å gå rundt grøten

<-LORELOU DESJARDINS

fransk forfatter og jurist

En gang inviterte jeg en bekjent hjem for et kort besøk, hun skulle bare hente noe. Hun så seg rundt og sa: «Nei, men så fint hjem du har, det er så mye... liv her».

Jeg skjønte ikke helt hva hun mente. Hvilket liv snakker hun om? Så husket jeg at nordmenn ikke er direkte, og jeg lo inni meg. Hun mente sikkert at det var rotete hos meg.

Det fikk meg til å tenke. Nordmenn sier ofte at de er direkte. Men er det sant at det er typisk norsk å være direkte?

Jeg mener at det er typisk norsk å gå rundt grøten.

Det finnes mange norske uttrykk som viser hvor lite direkte nordmenn egentlig er. Om noen sier «Jeg må nesten dra» for eksempel. Må du dra, eller må du ikke dra? Skal du gå litt ut av døren og komme tilbake inn?

Det mest indirekte som sies på norsk, mener jeg, er det nokså nyoppståtte uttrykket «vi ses plutselig». Dette er mystisk. Når en nordmann sier «vi ses plutselig» til deg, betyr det egentlig: «Jeg skal ikke ringe deg. Ikke ring meg heller, vær så snill. Vi sees sikkert aldri igjen, men hvis vi tilfeldigvis befinner oss i samme rom og ikke kan unngå hverandre, skal vi hilse».

Det er mye å lese i tre ord. I andre språk finnes det ikke noe lignende. «We’ll meet suddenly» på engelsk, for eksempel, betyr ingenting.

Hvis man bruker det samme uttrykket, men dropper ordet «plutselig», betyr det noe helt annet. «Vi ses» kan sies mellom gode venner som skal gjøre en innsats for å møtes igjen snart. Det er mye varmere enn å si «vi ses plutselig».

Les også: Lorelou Desjardins: Kunsten å hilse på en nordmann

Nordmenn går rundt grøten i alle sosiale sammenhenger, enten det er med bekjente, barnehageansatte eller på jobb. Det norske arbeidslivet er et veldig godt eksempel på hvor lite direkte nordmenn er.

Når en norsk leder spør om du «kan se på noe», er det ikke så tydelig hva de egentlig mener. For eksempel «Kan du se på fakturaen?» eller «kan du se på rapporten?».

Hvis nordmenn er så direkte, betyr det at ansatte kan gå bort til lederen, kikke på rapporten i ett minutt, og si «Jeg har sett på rapporten!». Men det lederen mener, er at du må lese den, skrive en oppsummering eller orientere om den senere på et møte.

«Kan du sjekke at alt som står på fakturaen er riktig, og bokføre den?» Det hadde vært setningen til en direkte person. Men for en nordmann er det nok med «kan du se på den?»

Norske ledere ønsker ikke å være sjefete, og derfor gir de lite tydelige instruksjoner, slik at ansatte ikke føler at de har autoritære ledere.

Når folk ikke gjør en god jobb, er det utenkelig på en norsk arbeidsplass å formidle det på en direkte måte. «Du gjør en dårlig jobb» er noe ingen kan si, verken til sine ansatte, kolleger eller ledere. Det ville vært for direkte, selv om man kanskje skulle tro at voksne mennesker kan tåle sannheten.

SKRIBENT: Lorelou Desjardins, her ute i vakker norsk natur!

I Frankrike hører vi slike ting som barn. «Det var ikke god nok kvalitet på oppgaven, jeg forventer bedre» kunne jeg lese på mine matteeksamener da jeg var 10 år.

Hvis noe ubehagelig eller negativt formidles til deg som voksen i Norge, kan du være sikker på at det blir pakket inn. Det blir møter, kanskje brev, og flere møter. Alle leser mellom linjene for å forstå hva som egentlig skjer.

Når nordmenn må gi negativ tilbakemelding, har de spesielle ord de bruker. For eksempel ordet «uheldig». Jeg tror ikke at man bruker «uheldig» med et barn. Hvis et barn banner, svarer man ikke «Det var et uheldig bruk av ordet Satan, Mathias.»

Barn forstår ikke helt ting som er så lite direkte, mener jeg.

For voksne er det et effektivt ord for å vise misnøye uten å være for tydelig. «Det var en uheldig prosess» er en hard beskjed for nordmenn, har jeg skjønt.

Men egentlig sier det lite om selve prosessen eller hva som gikk galt. Hvis det sies uten videre detaljer, er det opp til hver enkelt å forstå hva som gikk galt. Da er det vanskelig å lære av feilene våre i et samfunn hvor alle er så redde for konfrontasjon.

Hvorfor er nordmenn så lite direkte? De fleste er konfliktsky. Hvis du sier din mening rett ut, tar du sjansen på at personen du snakker med er uenig med deg. Å nei, det kan vi ikke ha. Det er mye bedre å være tåkete og håpe at andre forstår hva vi mener.

Jeg opplever også at nordmenn kan være lite direkte i sine positive tilbakemeldinger. Jeg hadde en leder for noen år siden som ikke sa noe mer positivt enn «Det var bra». Du fikk en «Det var bra» hvis du gjorde noe ekstraordinært.

For det er ikke meningen at du skal tro at du er så flink heller. Ingen vil at du skal tro at du er bedre enn andre.

Noen i dette landet er direkte. Jeg var i Tromsø sist helg, og sto det i lokalavisen iTromsø en overskrift som jeg sjelden har sett i en riksavis: «Tror ordføreren at folk er dumme?»

Hvis min bekjente hadde vært direkte, hadde hun sikkert sagt: «Oj, det var mye rot her», og jeg hadde elsket det.

Hurra for nordlendinger for å kalle en spade for en spade!