Utenfor Bergen politikammer møter TV 2 en fortvilet lokallagsleder.
Ungdomskriminaliteten har blitt hardere og preges av mer vold. Allikevel opplever han at politidistriktene står dårligere stilt til å håndtere den.
En ny undersøkelse feller en knallhard dom over situasjonen i hele Politi-Norge.
– Jeg føler vi har ropt et varsku veldig lenge, men jeg er redd det må skje en alvorlig hendelse før situasjonen i politiet blir tatt på alvor, sier Martin Kjelby.

Han er lokallagsleder i Vest politidistrikt og mener de ansatte ikke lenger er i stand til å utføre den jobben de er satt til å gjøre.
Er redd de mister kontrollen
– Det meste av kapasiteten blir nå rutet inn mot den mest alvorlige kriminaliteten. Mye må prioriteres bort. Det er sånn situasjonen er nå, sier han.
Fortvilelsen og frustrasjonen er han ikke alene om.
TV 2 har over en lengre periode hatt fokus på den økende ungdomskriminaliteten i Norge.

Historien om Oslos mest kriminelle barn
Politiet forteller at volden blir stadig mer alvorlig. Flere bruker våpen og de kriminelle blir yngre.
Allikevel mener bare ett av tolv politidistrikt at de står bedre rustet til å håndtere ungdomskriminelle nå enn i 2021.
Det kommer frem i en undersøkelse Politiets Fellesforbund har gjennomført blant lokallagslederne i alle politidistriktene i Norge.
– Det har vært pratet lenge om at kriminelle nettverk har fått bre seg ut i Norge. Hvis ikke vi får jobbet mer med dette området, mister vi kontrollen.
Lokallagslederen ved Innlandet politidistrikt er bekymret.
– Vi må være der ungdommene trenger oss, men er ofte fraværende, sier Kjartan Waage.
I tillegg mener ni av tolv politidistrikt at de ikke er kapable til å håndtere det generelle kriminalitetsbildet.
– Strykkarakter for Jonas Gahr Støres regjering. Enkelt og greit, sier Høyres Peter Frølich.

Vi kommer tilbake til hvor lederen for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen mener regjeringen har feilet.
– Det er kritisk
På Sørlandet mener de bunnen er nådd.
– Kriminalitetsbildet har forverret seg fra 2021 og fram til nå. Vi må prioritere mellom allerede prioriterte områder, og det er alvorlige saker, sier lokallagsleder i Agder politidistrikt, Trond Haugmoen.

Politiets Fellesforbund er ikke overrasket over tallene som kommer frem i undersøkelsen.
– Dette er signaler vi har hørt gjennom mange år. I den samme perioden er det nærmere 500 færre politifolk som jobber i politidistriktene. Det er kritisk, sier leder i Politiets Fellesforbund, Unn Alma Skatvold.

I tillegg viser nå tall at stadig flere unge ansatte er på vei ut av politiet.
– Før har politiet vært heldige med at folk bare har blitt i politiet. Men lønns- og arbeidsvilkår, risiko, trussel, vold mot politi, det gjør til sammen at man gjør opp et regnestykke. Er det verdt det? Der er det dessverre flere og flere som velger andre oppgaver, forteller fagforeningslederen.
I løpet av de tre siste årene har 251 ansatte under 35 år forlatt etaten.
Det er dobbelt så mange som ved forrige treårsperiode.
Mellom 2016–2018 gikk til sammenlikning 58 personer ut av politiet.
Det viser tall Politiforum har innhentet fra Politidirektoratet.
Han får strykkarakter
Det har også vært en nedgang i søknadene til Politihøgskolen.
– Er man på vei inn i en bemanningskrise?
– Jeg vil si at vi allerede er i en bemanningskrise. Når det lyses ut stillinger nå, så er det ikke søkere og det er ganske alvorlig, sier Skatvold.
På Innlandet har de lenge slitt med å få tak i kompetente politiansatte.
– Vi bruker ordet kannibalisme internt. Over de siste årene har vi sett at flere og flere unge politiutdannede går ut og begynner å jobbe i det private. Nå får vi får ikke tak i folk, rett og slett, sier Waage.

Høyres Peter Frølich mener situasjonen i politiet nå bør betegnes som en krise.
– Vi ser at det blir færre og færre ute på jobb i politidistriktene. De mangler folk til å kunne utføre helt sentrale oppgaver, og publikum får dårligere politi.
Han mener pengene er brukt feil, og det er regjeringen Støres ansvar.
– Pengene går åpenbart feil. Regjeringen har brukt masse penger på å åpne politikontor som står tomme, som verken publikum etterspør eller politiet selv sier de trenger. Det pengene må brukes til, er å ansette flere politifolk. Høyre har lovet 1000 nye politifolk for å snu denne trenden. Nå er det blitt 600 færre, og det er totalt uholdbart, sier Frølich.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) sa til TV 2 i mai at ungdomskriminalitet er blant hennes topprioriteringer som justisminister.
Det har ikke lykkes TV 2 å få et intervju med justisministeren eller statsminister Jonas Gahr Støre i denne saken, men i en epost fra Justis- og beredskapsdepartementet svarer Astri Aas-Hansen:
«Undersøkelsen til PF (Politiets Fellesforbund) viser hvordan de lokale fagforeningslederne opplever situasjonen, og det tar Arbeiderpartiregjeringen på alvor. Arbeiderpartiregjeringen har prioritert politiet. Politiets budsjett har økt med 5400 millioner kroner siden høyreregjeringen – det tilsvarer 26 % økning. Siden regjeringen tiltrådte har antall årsverk i politiet økt med over 740 årsverk og 97 prosent av politistudentene har fått jobb», skriver justisministeren.
Se hele svaret til Justis- og beredskapsminister, Astri Aas-Hansen:
«Politiet har stått i en krevende situasjon med økt ungdomskriminalitet og en ny sikkerhetssituasjon. De ansatte i politiet står i dette hver dag og utgjør en stor forskjell. Undersøkelsen til PF viser hvordan de lokale fagforeningslederne opplever situasjonen, og det tar Arbeiderpartiregjeringen på alvor.
Arbeiderpartiregjeringen har prioritert politiet. Politiets budsjett har økt med 5400 millioner kroner siden høyreregjeringen – det tilsvarer 26 % økning. Siden regjeringen tiltrådte har antall årsverk i politiet økt med over 740 årsverk og 97 prosent av politistudentene har fått jobb.
Vi må bruke hele verktøykassa, da jeg tiltrådte i februar var jeg tydelig på at det var tre ting som måtte på plass for å snu situasjonen: En-til-en oppfølging, raskere reaksjoner og kriminalisering av å utnytte mindreårige til å begå kriminalitet. Både en-til-en oppfølgning og hurtigspor i domstolene er på plass, og lovendringen jobber vi med og kommer snart med et forslag.»

Mener satsingen er skammelig
Dette får lokallagslederen i Vest til å steile.
– Denne økningen har vi hørt om mange ganger. Når du ser den økningen totalt med hva statsbudsjettene de siste årene har økt med, så er du en skarve prosent. Så å kalle det for en styrking, det syns jeg er skammelig av regjeringen, sier Martin Kjelby.

Politiets Fellesforbund støtter Kjelby, og mener midlene som har blitt tilført på langt nær er nok.
– Det er helt riktig at politiet får økt budsjettene, som andre offentlige instanser. Det handler om lønns- og prisvekst, det handler om å gå i null, sier Skatvold.
Det har kommet ekstrasatsinger til politiet, som har gått på organisert kriminalitet og svenske kriminelle som beveger seg over grensen til Norge, men de bevilgningene kan bare brukes en gang, påpeker hun.
– Poenget er at vi har fått flere nye oppgaver enn vi har fått tilført ressurser. Da går det ikke opp, avslutter Skatvold.