Det er rett og slett vanskelig å tro at hun har lest teksten annet enn som en ren overfladisk aksjon

Forfatter Nikolaj Frobenius (bildet) reagerer på Aftenpostens anmeldelse av romanen «Rasende lys». Foto: Paal Audestad

Kan vi se fienden som et menneske? Kan vi finne sporene av fascisme i oss selv?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenpostens hovedanmelder Ingunn Økland kritiserer 15. august min roman «Rasende lys» for å være skjødesløs, spekulativ og naiv. Økland anklager meg dessuten for å skjønnmale nazisten Henry Rinnan og fortegne motstandskvinnen Edel Sødahl.

Dessverre mangler påstandene hennes rot i den virkelige romanen.

Det kan virke som om anmelderen har glemt å lese det første ordet i boken: roman.

Dette er altså ikke en dokumentarisk fremstilling eller en katalog over Rinnans ugjerninger under 2. verdenskrig. Det er en roman med en litterær og kunstnerisk ambisjon om å tegne et psykologisk og menneskelig portrett av en av Norges farligste nazister.

Diskrediterer forfatterens prosjekt

Økland må gjerne mene at et slikt prosjekt er moralsk tvilsomt. Verre er det at hun underveis i lesningen av romanen kommer med en rekke grovt uriktige påstander om historiske personer og hendelser og fullstendig radbrekker avsnitt i denne romanen for å få dem til å passe inn i sin kritiske lesning.

Hun påstår blant annet at jeg «underspiller Rinnans rolle som torturist» og «frikjenner» ham for torturen av Sødahl. Begge deler er fullstendig grunnløse påstander.

I romanen bruker jeg 36 sider på å skildre og gjengi Rinnans involvering i forhørsledelse og tortur fra 1942–1947. 13 dokumenter fra rettssaken mot Rinnan i 1946 er referert og uendret i romanen. Det brukes også stor plass i romanen på tegne opp de psykologiske ettervirkningene av torturbruken. I lys av dette er det vanskelig å se påstandene om at Rinnans tortur «underspilles» som noe annet enn absurd.

Når Økland i tillegg påstår at jeg «skjønnmaler» forholdet mellom Sødahl og Rinnan, er det rett og slett vanskelig å tro at hun har lest teksten annet enn som en ren overfladisk aksjon for diskreditere forfatterens prosjekt.

Romanen provoserer og utfordrer

At anmelderen misliker at jeg går inn i nazistens subjektive synsvinkel og fremstiller ham som et menneske med noe annet enn rent sadistiske trekk, forbauser meg. Men dette er altså romanens prosjekt: Å vise at Rinnan kan ha vært mer enn en karikatur. Hva i all verden skulle så poenget være med å tegne ham som noe annet enn en inhuman agent i Gestapos tjeneste?

Å forsøke å se fiendens perspektiv er provoserende, utfordrende. Jeg vet det. For jeg har hatet nazistenes tankesett, rasismen og autoritetsdyrkingen, de pseudo-religiøse fetisjene, uniformene og brutaliteten fra jeg var en ung og vindskeiv punker.

Kan vi se fienden som et menneske? Kan vi finne sporene av fascisme i oss selv?

Dette er ikke nye perspektiver. Men kanskje er det nettopp nå, i det politiske uværet vi befinner oss i, viktig å forsøke å se hvordan den ekstreme personligheten formes og trekkes mot ytterpunktene. Hvordan den litt etter litt mister sine empatiske sider og kutter båndene til den sosiale verden, og ender opp, tragisk, isolert og blottstilt i en paranoid vrangforestilling.

Legg vekk pekefingrene

Metodisk vranglesing av en litterær tekst for å fremstille forfatterens prosjekt som moralsk tvilsomt, er dessverre ikke en sjeldenhet. Det er heller ikke første gang Økland benytter seg av denne fallerte kritikerstrategien. Hennes moralistiske angrep på Vigdis Hjorts nå kanoniserte roman «Arv og miljø» (2016) står i dag igjen som en av tiårets største kritikerblemmer.

I lesningen av «Rasende lys» fører anmelderens svake sjangerforståelse henne dessverre fullstendig skeivt ut når det gjelder en elementær forståelse av romanens tematikk og karaktertegning. På den måten svekker hennes moralistiske lesning hennes egen kritikergjerning. Økland ville tjene på å legge vekk pekefingrene og heller forsøkt å lese de bøkene hun skal anmelde som det de faktisk er.