KOMMENTAR: Hvor gjevt er det å gi riktig svar hvis hele verden har fortalt deg løsningen?
Publisert: 11.11.2024 18:27 | Oppdatert: 11.11.2024 18:51
OSLO: Langt bedre enn ikke å forstå i det hele tatt, naturligvis.
Men først da Ole Gunnar Solskjær, mannen som med en viss sannsynlighet vil etterfølge Ståle Solbakken og bli vår neste landslagssjef, satte skapet på plass, valgte Solbakken å erstatte vage svar med tydelighet.
Det skjedde foran en håndfull journalister på Thon Hotel Storo mandag ettermiddag.
Om Solskjær var utløsende årsak til vendingen, er derimot ikke sikkert.
Solbakken sa det han han burde ha fastslått for nesten en måned siden, etter at Erling Braut Haaland som norsk kaptein nektet å svare på spørsmål fra pressen etter landslagets pinlige 5-1-tap mot Østerrike.
Haalands oppførsel skapte naturlig nok sterk debatt.
I etterkant har verken landslagssjefen, fotballpresident Lise Klaveness eller generalsekretær Karl-Petter Løken evnet å gjøre det norske folk kloke på dette prinsipielle spørsmålet: Bør en norsk landslagskaptein stille opp for pressen etter en landskamp, uansett om Norge vinner eller taper?
Jeg har ikke fått med meg en eneste en, unntatt de tre, som er i tvil om hva som er riktig svar på spørsmålet. Jeg tror egentlig at svaret er helt åpenbart også for NFF-trioen.
Slik jeg kjenner både Solbakken, Klaveness og Løken, har alle tre en god ryggmargsrefleks på hva som er riktig og galt og hvordan vi bør oppføre oss mot hverandre. Alle tre både ønsker og evner å se fotballen i et større perspektiv.
Nettopp det gjør denne saken mer interessant enn hvorvidt Haaland pratet eller ikke.
For det er noe som skurrer når Ståle Solbakken nå sier at han legger seg flat, at forbundet burde ha vært tydeligere på et tidligere tidspunkt og at denne saken kunne ha blitt feid bort med én gang.
Hva var det egentlig som lå til hinder for at det ikke skjedde umiddelbart?
Handlet det om Solbakkens mangel på en prinsipiell holdning til hvordan en norsk kaptein skal opptre?
Det er mulig jeg overvurder den norske landslagssjefen, men jeg klarer ikke å se at det var årsaken.
Om hodet hans var så fullstappet av tanker om hva som gikk galt rett etter Østerrike-kampen at han glemte det, så hadde han god mulighet til å rette opp inntrykket dagene i etterkant.
Massiv kritikk fra eksperter og øvrige meningsbærere så heller ikke ut til å hjelpe.
Det er mulig Solskjærs svar i NRK-programmet «Bakrommet» bidro. Han sa det åpenbare, at en kaptein skal stille opp, uansett.
Men ut fra Solbakkens svar på mandagens pressekonferanse, der han bekrefter at temaet nå er diskutert med Haaland selv og at begge er enige om at en kaptein skal stille opp, er det mulig å tolke saken dithen at alt først måtte forankres med superstjernen.
Fint på ett vis, at dialogen mellom de to er god. Urovekkende om en ser det fra en annen vinkel, fordi det gjør noe med autoriteten til Norges landslagssjef.
Om det faktisk er slik som omverdenen foreløpig kan få inntrykk av, bidrar det til å forsterke bildet av hvem som er sjefen i det norske landslaget.
Mitt klare inntrykk, som er forsterket den siste måneden, er at både Solbakken og NFF-toppene frykter offentlige mediesaker der Manchester City-spissen blir korrigert av sine ledere.
Marerittet er at Haaland skal surne og i verste fall si nei til landslagsspill.
Balansen mellom når du skal sette ned foten og når du skal la være er en sentral del av såkalt stjernehåndtering, en ikke uvesentlig del av en idrettsleders hverdag på dette nivået.
I denne saken gjorde Solbakken feil.
Blant konsekvensene er at både han og NFF-toppene vil prate med litt mindre troverdighet når de fremover vil diskutere spørsmål av større betydning enn hvem som scorer mål på en fotballbane.
Hvorfor skal vi tro på dem, når de ikke evner å svare ja eller nei på et opplagt spørsmål om hvordan norske landslagsspillere skal oppføre seg?
Gjelder det helt egne regler for Haaland, også på områder der han burde behandles som de andre? Om spillerne tenker slik, hva gjør det i så fall for moralen i en gruppe som kollapset mot Østerrike?
Det var bra at Solbakken endelig ga det eneste fornuftige svaret og kom med selvkritikk i denne saken.
Dessverre kom det altfor sent, og fortsatt er det vanskelig å bli helt klok på hvorfor det varte og rakk så lenge.
Det gir en vond ettersmak av det hele.