Det er mulig å gjøre noe med sykefraværet

Vi har spurt våre bedriftskunder hvor skoen trykker, og vi har bedt forskere i Oslo Economics om å oppsummere hvilke tiltak som virker, skriver Vivi Måhede Gevelt. Foto: Karoline Næss

Dersom bedriftene får en bedre økonomisk logikk i å få folk raskere tilbake på arbeidsplassen, vil det bidra til å hindre langtidsfravær.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I et debattinnlegg i Aftenposten 18. september har fastlege Erik L. Werner liten tro på at økonomiske incentiver til arbeidsgiver for å følge opp sykefravær er veien å gå. Vi er veldig uenige og vil forklare hvorfor. Werner peker på at årsakene til det høye sykefraværet er komplekse, og at det ikke er annet enn redusert lønn under sykdom som vil ha effekt.

Jakter på løsninger

Vi er litt mer optimistiske enn Werner for den gruppen sykmeldte som er inn og ut av jobb. Mange er unge og har utfordringer som er vanskelige å diagnostisere. Vi mener at utfordringene deres bør oppfattes som midlertidige, ikke varige, og at oppmerksomheten bør rettes mot hva de trenger for å bli værende i jobb.

Vi tror det er mulig å endre utviklingen og har de siste årene jaktet på løsninger for å kunne tilby våre bedriftskunder en verktøykasse for å få bukt med langtidsfraværet. Vi tester for tiden konsepter med personlig og tverrfaglig innsats innenfor temaene helse, økonomi og fysisk aktivitet, både som forebygging og restart for allerede uføre.

«Fra mitt ståsted er det liten grunn til å tro at økt medbetaling fra arbeidsgiver vil endre noe som helst», skriver Werner.

Han viser til NHOs innspill i sykelønnsdebatten: at bedriftene skal ta en større rolle som medfinansiør av langtidssykefravær og dermed ha incentiv for å få ansatte tilbake i jobb også etter de 16 dagene de betaler for i dag.

Hjelpen kommer for sent

Vi har spurt våre bedriftskunder hvor skoen trykker, og vi har bedt forskere i Oslo Economics om å oppsummere hvilke tiltak som virker, og når det er best å blande seg inn.

Forskningen viser at det er på «arbeidsgivers vakt», lenge før AAP-tidspunktet (arbeidsavklaringspenger), at det må settes inn tiltak. Det virker altså ikke å vente til det er gått 12 måneder og Navs arbeidsavklaring kommer inn. Etter 12 måneder kommer nemlig ikke hjelpen til unnsetning. Den kommer for sent.

Bedriftene oppgir et sterkt ønske om å tilpasse arbeidsoppgaver og dermed hindre fravær. I tillegg viser forskningen at 70 prosent av sykefraværet skyldes diagnoser der arbeid er helsefremmende.

Samtidig viser undersøkelsen blant bedriftene at mange frykter den gjentatte 16-dagerskostnaden fra dem som har historie for mange sykmeldinger. Løsningen blir dessverre at de ansatte er borte i ett strekk, for da betaler Nav, og man kan sette inn en vikar.

Werner nevner at mange har diagnoser det er vanskelig å vite hvordan man skal møte. Det synet deles av arbeidsgiverne. Nå vet vi at forskning viser at tett og tidlig oppfølging er det som virker.

Reduserte fraværet med 45 prosent

Vi mener samfunnet må gjøre bedriftene i stand til å ta tak i de sammensatte og diffuse sykemeldingsårsakene. I ett av fire pilotprosjekter vi har kjørt det siste året, er sykefraværet til deltagerne i en barnehagekjede redusert med 45 prosent sammenlignet med en kontrollgruppe. Det finnes skalerbare løsninger.

Langtidsfravær fører altfor ofte til varig utenforskap, og det har ingen av oss – hverken samfunn, næringsliv, forsikringsselskaper eller enkeltpersoner – råd til. Vi tror at dersom bedriftene får en bedre økonomisk logikk i å få folk raskere tilbake på arbeidsplassen, vil det bidra til å hindre langtidsfravær.

Fra mitt ståsted er det god grunn til å tro at økt medbetaling fra arbeidsgiver vil endre noe.