– Det er ikke så lite frekt å hevde at Lærdal-familien ikke vil bidra til fellesskapet

KOMMENTAR: Det er klart at Tore Lærdals støtte til KrF og Venstre handler om formuesskatt. Men ikke bare. Og argumentene hans er verdt å lytte til.

Tore Lærdal i Tanzania, hvor Laerdal Global Health i mange år har drevet livreddende arbeid. Foto: Finn E. Våga

Når eier og leder av en stor norsk virksomhet donerer penger til to partier på borgerlig side som begge sliter med å få stor nok oppslutning til å komme over sperregrensa, og tildelingen til alt overmål skjer med pressedekning under Arendalsuka, er det umulig å ikke tolke dette, i alle fall delvis, som et bidrag til kampen mot formuesskatten.

For Tore Lærdal og hans familie, som eier et internasjonalt konsern med hovedkontor i Stavanger, en suksessbedrift som er verdsatt til 11 milliarder kroner. Det blir det mye formuesskatt av.

Store tall

Ifølge Lærdals skatteadvokat, referert i Aftenposten, vil aksjonærene måtte betale en formuesskatt på 97,4 millioner kroner.

For å betale den må de ta et utbytte fra bedriften. Det er også skatt på utbytte. En slags dobbel beskatning der altså.

Til sammen må de ta ut 156,7 millioner kroner fra bedriften for å betale skatteregningene sine.

Penger som skal smøre det norske velferdsmaskineriet, brukes til skoler og veier og svære investeringer i forsvar og sikkerhet.

Og til bistand og klimakutt og kunst og annet som Sylvi Listhaug kaller «sløsing».

Heia skatt

Jeg mener at fordeling og utjevning over skatteseddelen er en grunnleggende bra ting. De som har mest, skal yte mest. I prosent og absolutte tall. Og jeg mener at det er grunnleggende feil, til og med farlig, om de som har aller mest ikke betaler skatt som privatpersoner i det hele tatt.

Fordi det bryter med en form for «samfunnskontrakt», om det begrepet gir noen mening lenger. Ulikhet skaper sinne. Sinte folk velger noen ganger feil politikere. Som vi vet.

Men så vet jeg jo også veldig godt at om det er noen i Rogaland og Norge som har bidratt, og fortsatt gjør det, så er det Tore Lærdal. Ikke bare gjennom å ha bygget opp Laerdal Medical til en global kjempe på sitt område, men ved å kjøpe arbeidskraft fra hundrevis av ansatte, som har trygge, spennende og sikkert også godt betalte jobber. De betaler inntektsskatt.

Virksomhetene til Lærdal betaler selvsagt også selskapsskatt.

To motiver

Så det er ikke slik at dersom formuesskatten fjernes helt eller kuttes, vil Lærdal-familien ikke bidra til fellesskapet. Det er direkte feil og ikke så lite frekt å hevde noe sånt.

Tore Lærdal selv reagerte på mediedekningen av milliongavene til KrF og Venstre, og pekte på at nettopp de to partiene står for en ambisjon om å øke norsk bistand til utviklingsland. Altså at dette ikke bare handler om skatt.

Dette gir mening, av den enkle grunn at Tore Lærdal og familien gjennom mange år har satset tungt, og selv gitt bort hundrevis av millioner kroner, til Lærdal Global Health. Et selskap som jobber med å redde liv i fattige land.

Hindre at barn og mødre dør eller blir skadet i forbindelse med fødsel. Lage opptreningsprogrammer for helsepersonell. Produsere og distribuere livreddende utstyr. Det er på denne delen av virksomheten Tore Lærdal selv bruker utallige timer.

Borgerlig bistand?

Nå er selskapet truffet av mange sjokkbølger. Trumps avvikling av verdens største bistandsorganisasjon, USAid, har lammet bistandsprosjekter som Lærdal er involvert i. I tillegg kommer tollkrigen Trump har satt i gang. Og så kommer politikk her på berget som gjør skatteregningen høyere.

Veien fram til en slags løsning blir lang og kronglete. Både ute i verden (det er over tre år med Trump igjen) og her hjemme.

For la oss si at borgerlig side tar en knapp seier i september. Med både Venstre og KrF over sperregrensa. For det første vil ikke det suverent største partiet, Frp, ha dem med i regjering. Og partileder Sylvi Listhaug nevner uten unntak bistand som et område hun vil ha store kutt i, når hun blir spurt om hvordan skattelettene hennes skal dekkes inn.

Så selv om det skulle bli en borgerlig flerpartiregjering i høst, skal det enormt mye til for at det skal ende opp med en stor økning i norsk bistand.

Dermed er det skatteletten som står igjen.

Skatt og rabatt

Debatten om skatt har sugd mye oksygen ut av det politiske rommet de siste månedene, og særlig de siste ukene. Mobiliseringen fra næringslivets organisasjoner og fra formuende og deres talerør er voldsom.

Finansminister Jens Stoltenberg krangler med folk i Høyre om begrepet «arbeidende kapital», som Høyre vil unnta fra grunnlaget for formuesskatt. Hva er egentlig «arbeidende kapital»? Ingen blir visst enige, men det er stort sett snakk om aksjer. Slik som aksjene Lærdal-familien eier i selskapene sine.

Det er allerede 20 prosent skatterabatt på aksjer. Og på eiendom er det hele 80 prosent på primærbolig. Det er derfor folk som har mye kapital ofte kjøper veldig mye hus, la oss si til 70 millioner kroner, for å ta et eksempel fra eget nabolag. Det er ikke bare et sted å bo. Det er en smart pengeplassering, blant annet fordi det bidrar til å redusere formuesskatten til eieren. Samtidig som eiendommen sikkert stiger i verdi. Langt flere av oss ville blitt «formuende» om boligen vår ble ført i likningen med full markedsverdi.

En annen ting, om dere bærer over med meg, er at «folk flest» også har en annen stor formue. Og det er pensjonspoengene. Heller ikke alle disse milliardene (ca. 17.000 milliarder i 2017) er med i grunnlaget for formuesskatt. Det er flaks for oss vanlige lønnsmottakere. Men så betaler vi til gjengjeld ganske høy inntektsskatt.

Skatteforlik, takk!

Jeg burde ikke kalt dette for en kommentar, fordi jeg rett og slett ikke er helt sikker på konklusjonen her.

Jeg er altså en sterk tilhenger av aktiv fordeling og en solid velferdsstat.

Det er grundig belegg for at samfunn med store økonomiske forskjeller er ustabile og dårligere samfunn.

Det er likevel urimelige utslag av dagens formuesskatt. Og dobbeltbeskatningen virker jo helt tullerusk.

Burde arveavgiften gjeninnføres?

Bør inntektsskatten settes ned for lønnsmottakere, og selskapsskatten noe opp? Hva med arbeidsgiveravgiften? I Sverige er den høyere. Men de har ikke formuesskatt. Det er også svenske tilstander. Er Sverige et bedre samfunn enn vårt? Kanskje for gründere?

Det er til å bli svimmel av. Mitt store håp er at når valget bare er unnagjort, setter partiene seg sammen og blir enige om et bredt forlik i Stortinget.

Eller som de sier i NHO:

Så står de igjen, de tre. Tro. Håp. Og skattelette.

Men størst av dem er skatteletten.