Det er ikke lenger organiserte kriminelle som står bak gatevolden i Oslo

Små hendelser kan eskalere i en serie av stadig grovere voldsepisoder. Det er vanskelig for politiet å få oversikt, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge, NTB

Det hjelper ikke å styrke politiets arbeid mot organisert kriminalitet for å få bukt med grov vold på gaten i dag når den utføres av noen helt andre.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Grove voldsepisoder begått av ungdom har det siste året fått mye oppmerksomhet.

Vi ser også med bekymring til Sverige, hvor barn helt ned i 14-årsalderen utfører vold og drap på oppdrag fra kriminelle gjenger. Ser vi den samme utviklingen her til lands?

Nei, vi tror ikke det. Men for å unngå å komme dit må vi fokusere på mye mer enn bekjempelse av gjenger og organisert kriminalitet.

For noen tiår siden tok kriminelle gjenger på seg ansvaret for skyteepisoder, knivstikking og drap i hovedstaden. Vår erfaring fra forebyggende arbeid og forskning blant ungdom på Oslo øst i dag er at det bildet er endret.

Det vi ser, er en mer kaotisk voldskultur som oppstår ungdom imellom, uten direkte linjer til kriminelle organisasjoner.

Fra gjengkriminalitet til enkeltpersonforetak

Gjengkriminaliteten i Oslo på 2000-tallet var dominert av hierarkisk oppbygde gjenger med tydelige lederskikkelser, som A-gjengen og B-gjengen. Den sistnevnte hadde sterk tilknytning til vår bydel i Oslo øst. Den er gradvis blitt oppløst, eller den har begynt å operere på mindre synlige måter.

De ungdommene vi møter i dag, som er involvert i salg av narkotika, oppfatter ikke at de er del av en organisert kriminell gjeng. De ser seg selv mer som enkeltpersonforetak.

De kjøper stoff fra eldre kriminelle og må selv ta ansvar for videresalg og oppgjør. Mange pådrar seg gjeld og må handle på kreditt. Slik kan de bli en «slave» for oppdragsgiveren. Men uten automatisk beskyttelse.

Ungdommenes løse tilknytning til organiserte kriminelle nettverk gir dem ikke tilhørighet og trygghet på den måten gjengmedlemmer kan forvente å få. Fordi de ikke tilhører en «gjeng», har de heller ikke noen som «gir deg back», som ungdommen sier, for eksempel hvis de er blitt robbet eller truet av konkurrenter.

Vi ser i liten grad at det er bakmenn som «styrer» dem. De virker overlatt til seg selv og må finne sine egne alliansepartnere.

Fra bakmennenes perspektiv er ungdomsvolden de blir involvert i, først og fremst «bad for business». Det skaper negativ oppmerksomhet og politiinvolvering.

Endringer i voldsbruken

Den grove volden i det offentlige rom i Oslo på 2000-tallet handlet om gjengenes rivalisering, markedsandeler og kontroll over områder.

Knivstikking, skyteepisoder og annen grov vold som begås av ungdom i dag, handler i mindre grad om dette. Selv om en del av de involverte ungdommene selger narkotika og volden ofte utføres i ruset tilstand.

Volden oppstår gjerne som et resultat av personlige konflikter og lojalitetsbånd mellom jevnaldrende. Ofte basert på hvor du er fra, ikke hvor du ønsker å selge dop.

Voldsepisodene mellom ungdom starter i det små, med «blikking» eller at noen ypper seg og «leker deilig». Slike hendelser kan eskalere i en serie av stadig grovere voldsepisoder hvor svært mange unge ufrivillig kan bli trukket inn, bare fordi de kjenner noen eller bor et bestemt sted.

Eskalering gjennom sosiale medier

Sosiale medier er blitt en sterk driver for denne typen voldsutøvelse. Her kan man spre frykt ved å filme og dele volden med et stort publikum. Videoene bidrar til å bygge voldskapital, som blir en form for «egenskapt» og personlig beskyttelse i mangel av «back» fra en gjeng.

Disse videoene er viktige også for å rekruttere andre inn i alliansen for å fremstå som sterkere sammen.

Mange av dem lever med trusler og ser seg konstant over skulderen. Som en ungdom sier: «Det er enten dem eller meg.» Mange av dem som utøver vold, er også voldsutsatte. På grunn av frykt velger stadig flere å bære våpen som en slags «forsikring» og trygghet.

Område-beef

Bosted er i seg selv en viktig driver for bråk eller «beef». Ungdom fra «vår» bydel kan fort bli banket opp i en nabobydel eller delbydel, rett og slett fordi de kommer fra «feil» sted.

Hvert år når skoleplassene for videregående skole fordeles, får SaLTo-koordinator (person som jobber med forebygging av rus og kriminalitet, red.anm.) tekstmeldinger fra fortvilte ungdommer som vil bytte skole fordi de har fått skoleplass i en «fiendtlig» del av byen. Og når skolen starter i august, smeller det hver gang. De som blir «satt på plass», tør ofte ikke å komme tilbake på skolen uten å «ha back».

Ungdom som ikke har drevet med kriminalitet eller deltatt i en gruppering, kan bli trukket inn i konflikter både frivillig og ufrivillig på denne måten. Det tvinger dem til å danne nye allianser mot truslene de møter utenfor egen bydel eller område.

I andre tilfeller ser vi at ungdom arver konflikter fra eldre brødre, eller at yngre alderskull fra et bestemt område «arver» et eldre alderskulls konfliktlinjer.

Ny bekymringsfull ungdomskriminalitet

Utviklingen er bekymringsfull. For ungdom som er involvert i voldsepisoder og/eller salg av narkotika, fører den til en mer uforutsigbar og farlig hverdag. For politiet og hjelpere blir det vanskelig å få oversikt over hvem som er involvert, og iverksette forebyggende tiltak.

Bare i vår bydel har vi identifisert et stort antall unge mellom 12 og 25 år med vilje til å utøve vold og /eller med løs tilknytning til kriminelle miljøer gjennom salg av narkotika.

Denne utfordringen må politi, bydel, skole og nærmiljø løse i fellesskap.

Det holder ikke å anta at disse ungdommene har en kriminell gjeng i ryggen. Skal vi hjelpe dem, må vi forstå den kaotiske og utfordrende hverdagen de lever i. Bare da kan vi sette inn tiltak som faktisk kan få dem til å velge en annen retning. Og bare da kan vi samtidig motvirke den utviklingen vi har sett i Sverige, hvor organiserte kriminelle nettverk plukker opp sårbar ungdom og gir dem voldsoppdrag fremfor dop å selge.