Det er definitivt tid for en reform av sykelønnsordningen

Sykelønnsordningen vi har i dag er bra for folk som blir syke, men den misbrukes dessverre. Derfor er det definitivt tid for en reform av sykelønnsordningen i Norge.

Åpen

Norge har et av verdens høyeste sykefravær, og dette koster samfunnet enorme summer hvert år. Selv om vi er stolte av velferdsstaten vår, må vi stille oss spørsmålet: Er dagens sykelønnsordning bærekraftig? Sammenligner vi oss med våre naboland Sverige og Danmark, ser vi klare forskjeller som kan forklare hvorfor deres sykefravær er lavere enn vårt.

I Norge har vi en av verdens mest generøse sykelønnsordninger, der arbeidstakere får 100 % lønn fra første sykedag i opptil ett år. Dette høres flott ut, men gir det også insentiver til høyt sykefravær? Statistikk viser at sykefraværet i Norge ligger på rundt 6 %, mens Sverige og Danmark ligger på henholdsvis 4 % og 3,5 %.

I Sverige er sykelønnen lavere. Arbeidstakere får kun 80 % av lønnen fra dag to av sykefraværet, og den første dagen er en såkalt karensdag uten betaling. Dette skaper en økonomisk kostnad for den enkelte ved å melde seg syk, noe som kan bidra til lavere fravær. I Danmark er systemet også strammere. Arbeidsgivere betaler de første ukene av sykefraværet, og deretter går ansvaret over til staten, men med visse begrensninger på utbetalingene.

Hva kan Norge lære?

For å redusere sykefraværet må vi vurdere tiltak som skaper bedre balanse mellom velferd og ansvar. Et konkret forslag kan være å innføre en karensdag også i Norge, kombinert med en justering av sykelønnen til 80 %. Dette vil fortsatt gi god trygghet for arbeidstakere, men samtidig bidra til at færre velger sykmelding for mindre plager som kunne vært løst på andre måter.

Det handler ikke om å straffe folk som er syke, men om å sikre at ressursene våre brukes fornuftig. Lavere sykefravær vil frigjøre midler som kan brukes på andre viktige områder som helse, utdanning og eldreomsorg.

Vi må våge å ta denne diskusjonen. Velferdsstaten står overfor store utfordringer, og det er vårt ansvar å finne løsninger som både ivaretar enkeltindivider og det store fellesskapet. En reform av sykelønnsordningen er ikke bare nødvendig – det er rettferdig.