Sportssjefen i Start forteller hvor fornøyd de er med Azar Karadas som trener. Karadas forteller at han trives i Start, og har lyst til å fortsette. Likevel drøyer det ut med avtale.
Det må jo skyldes ett av to: Enten at treneren ikke er fornøyd med tilstanden i klubben, og/eller lønna de tilbyr ham, og at han ser seg om etter en annen arbeidsgiver. Eller at Start ikke er fornøyd ham og/eller kravene han stiller, slik at de ser seg om etter en annen trener. For hvis det er sånn at begge parter er happy, så er det vel bare å signere.
Det er bare trist hvis Start tuller det til med enda et trenerbytte. Nå må de stå ved Karadas. Og hvis det nå er sånn at ikke de har tillit til ham, må de ikke vente med å få på plass etterfølgeren. Deretter må en spillergruppe på plass snarest, helst før jul.
De må tviholde på spillere som sikkert får tilbud fra eliteserieklubber, og de må bestemme hvilke av leiesoldatene de ser for seg som eliteseriespillere. Så må de jakte på spillere som er, eller kan bli eliteseriespillere. At det siste sesong drøyde med å få på plass trener, og ikke minst spillere, var katastrofalt, og må ikke gjenta seg. Sportssjefen har en umenneskelig oppgave foran seg.
Og nå til det aller viktigste:
Man må bestemme seg for om det er for lave inntekter eller for høye utgifter som er problemet. I følge kona, som har Handelskolen, og heldigvis er diktator på økonomi i heimen, er dette to sider av samme sak. Og hun sier videre at vi først må finne ut hvor mye penger vi har til rådighet før vi bestemmer oss for hva slags bil vi kan kjøpe. Og da gikk det opp et lys for meg: Start må ikke bruke mer penger enn de får inn. Så enkelt, men likevel så vanskelig...