Det er avgjørende at debatten om ADHD forblir faglig fundert

Vi ønsker å nyansere debatten og forankre den i realiteten på hvordan en kunnskapsbasert oppfølging foregår.

Vi følger nasjonale faglige retningslinjer for ADHD-utredning, som sikrer en helhetlig og strukturert tilnærming. Dette innebærer kartlegging av barnets utviklingshistorie, vurdering av funksjon på ulike arenaer (hjem, skole/barnehage) og utelukkelse av at andre årsaker som traumer, somatiske tilstander, søvnproblemer eller lærevansker alene bedre kan forklare vanskene. Diagnosen stilles kun når symptomer og funksjonsnedsettelser oppfyller de klart definerte diagnostiske kriteriene.

Forskning viser at ADHD er en nevrobiologisk tilstand, med sen modning av hjernens samspill rundt styringsfunksjoner. Genetikk spiller en stor rolle, samt faktorer i svangerskap og oppvekst. Miljøfaktorer som mobbing, omsorgssvikt eller en vanskelig skolesituasjon kan forverre symptomer, men ved ADHD er det en nevrobiologisk sårbarhet i bunn. Retningslinjene er tydelig på at tilstedeværelse av andre vansker ikke utelukker at man også utreder for ADHD.

Forskning tyder på at ADHD ofte opptrer samtidig med andre utfordringer som angst, traumer, lærevansker og depresjon. Det er altså mer sannsynlig at nevrobiologisk sårbare barn også har andre psykiske helseplager. Det er noe overlapp i symptomer på traumer og ADHD, men sammenhengen er uavklart. Det kan være at barn med ADHD har forhøyet risiko for å bli utsatt for traumer og/eller at de er sårbare for å utvikle traumereaksjoner. Mange barn med ADHD har ulike former for lærevansker. Her må man kunne ha flere tanker i hodet samtidig.

Utredningen er alltid tverrfaglig og helhetlig. Vi utreder ikke bare om et barn har en psykiatrisk tilstand, men også utfordringer i utvikling og læring, somatiske helseplager, og psykososial belastning. Diagnosene brukes ikke som en “merkelapp,” men som et verktøy for å støtte barnet og familien. Vi erfarer at det er mindre stigma rundt ADHD i samfunnet nå, og vi håper det bidrar til å forebygge feiloppfatninger og misforståelser. Det kan også å øke aksept og selvforståelse for dem som får denne diagnosen og familien.

ADHD uttrykker seg forskjellig fra person til person. For voksne og jenter kan symptomer ofte være mer subtile. Mange med ADHD har styrker som kreativitet, energi og entusiasme som det er viktig å ta vare på.

Debatten rundt medikamentell behandling blir ofte polarisert. Legene i ABUP er veldig bevisste i bruken av medisiner for barn og unge. De kan for mange barn kan redusere symptomer som hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker, som kan gi barnet bedre forutsetninger for læring og sosialt samspill. Selv om medisiner kan få mindre effekt over tid, kan de ha gitt et tidsvindu for viktig utvikling. Samtidig ser vi ikke alltid god effekt av medisiner, selv med «skreddersøm», og bivirkninger kan gjøre at behandlingen må avsluttes. Medikamenter må alltid brukes som en del av en helhetlig plan og skal aldri stå alene i behandlingen. ABUP tilbyr også foreldrekurs, atferds- og gruppebaserte intervensjoner, og noe skoleveiledning. Det er viktig at også kommunene tilbyr veiledning og oppfølging rundt barn og familier med ADHD.

En nylig studie fra NTNU støtter oppunder tidligere internasjonale studier om at barn født sent i året har større sjanse for å bli diagnostisert med ADHD. Hos dem kan den naturlige senere modningen forveksles med ADHD, slik at utredningen må ta hensyn til det. Barn med en tøff start på livet, som f.eks. premature barn, har videre en spesiell sårbarhet for ADHD.

De kan ha fått en sårbarhet som kan føre til utviklingsrelaterte forsinkelser og gjøre dem mer umodne. For disse grupper barn har oppvekstutvalget diskutert utsatt skolegang. Vi støtter opp om å la de mest umodne og sårbare barna utsette skolestarten.

ADHD-behandling handler ikke om å “medisinere bort” utfordringer, men om å gi barn og familier verktøyene de trenger for å navigere i en verden som kan være krevende.

Diagnosen er ikke en sluttdestinasjon, men starten på en prosess der vi som fagpersoner, sammen med familien og systemet rundt, jobber for å fremme barnets mestring og livskvalitet. Det er avgjørende at debatten om ADHD forblir faglig fundert og nyansert. Barn med ADHD fortjener forståelse, støtte og kunnskapsbasert behandling – ikke mistenkeliggjøring av diagnosen eller behandlingsmetodene.