Det er 14 år siden terrorangrepet 22. juli. Og ennå finnes det både hat og vilje til å prøve å knuse demokratier som vårt.

AFTENBLADET MENER: Det er 14 år siden terrorangrepet mot Ap og AUF. Hatet finnes ennå. Viljen til å prøve å knuse demokratier som vårt, finnes også.

23. juli 2011: Jens Stoltenberg (Ap) klemmer AUF-leder Eskil Pedersen. Bak står justisminister Knut Storberget. Stoltenberg og Storberget besøkte Sundvolden Hotel der pårørende og overlevende etter massakren på Utøya var. Foto: Tommy Ellingsen

Denne uken har vi igjen markert årsdagen for det verste og mest dødelige angrepet i Norge siden andre verdenskrig. Terrorangrepet 22. juli 2011. 77 ble drept, 8 da bomben gikk av i regjeringskvartalet i Oslo, 69 barn og ungdommer på AUFs sommerleir på Utøya. Over 150 ble skadet. Mellom 600 og 800 mennesker ble direkte berørt.

Stengt på grunn av hat

Denne uken måtte 22. juli- senteret for første gang stenge kommentarfeltet i dagene rundt årsdagen. Det lå hatefulle kommentarer der, norske og utenlandske, og kommentarer som støttet massedrapsmannen.

Også Sosialistisk Ungdom stengte kommentarfelter og varslet PST om lignende meldinger, etter å ha delt en video på Tiktok fra sin sommerleir på Utøya. Ifølge NRK ble kommentarfeltet fylt med kommentarer som «free Anders», «hent geværet» og «når det er en leir med homofile, emoer og hippier og innvandrere, så skjønner jeg meg på Anders».

På Tiktok finnes også flere videoer med kommentarer som gjør narr av ofrene og uttrykker støtte til massedrapsmannen.

Det er ikke til å fatte. Men det må vi, skal vi bygge motstandskraft.

Angrepet

Det kjentes som et angrep på oss alle alt da det skjedde. Vi mistet barn og unge fra hele landet. Men det var et angrep på Ap og AUF.

Vi var lammet. 23. juli var hele landet stille. Så samlet vi oss. Fylte gatene, torgene, kirkene. Stod sammen.

Vi var lenge mest opptatt av å finne grunner til brutaliteten i terroristens psyke, barndom og oppvekst. I alt samholdet forsvant det for oss at dette var et målrettet, politisk og ideologisk angrep. Rettet mot et parti.

Og nå?

De fleste av oss har ikke oversikten over hva som rører seg der ute på nettet. Hva som er tåpelig og hva som er direkte farlig, hvem som ikke forstår at det er menneskeliv det er snakk om, og hvem som kan mene at vold og drap må til. Mobilene våre flyter over av hatefullt språk, også fra presidenten i USA. Likevel, at overlevende fra Utøya og ungdomspolitikere får slike kommentarer, er ikke til å fatte for oss som husker 22. juli 2011.

Hatefulle kommentarer og trusler som de vi har hørt om denne uken, kan få samfunnsengasjerte unge til å tie. Til å slutte og engasjere seg. Og det kan spore andre til mer hat, flere trusler, flere løgner. Og det sporer noen til handling. AkselerasjonisteneAkselerasjonisteneAkselerasjonister vil framskynde (akselerere) en total kollaps av samfunnet gjennom terror., for eksempel, som mener Vesten ikke kan reddes, men må ødelegges fullstendig med terror på voldeligste vis.

Vi trodde vi skulle klare å møte angrepet 22. juli med mer demokrati. Da må vi også ta innover oss at det ennå er mer enn nok hat der ute, mer enn nok av forestillinger om at demokratier som vårt bør knuses og ødelegges.

Det er ikke til å fatte. Men det må vi.