Motstanden mot dagens ordninger for strømpriser og eksport er stor, og Kristiansands ordfører Mathias Bernander legger nå mer vekt på motargumenter mot utenlandskabler enn før (reportasje lørdag 23. november).
Hans motstand mot å eksportere kraft er ikke prinsipiell, slik jeg leser det. Det ligger i hva det drar av ekstra kostnader for både private og næringslivet å selge strøm til utlandet. Eller kanskje enda mer spesifikt: at hva det koster er så ulikt fordelt innen Norge. Prisene svinger hele tiden, og sørvestlandet (prissone NO2) er ikke alltid dyrest, men i 2023 var snittet her ca 19 pst. høyere per kWh enn på Østlandet.
Denne prisdiskrimineringen er ikke naturgitt. Den er rett og slett politisk skapt. Til sammenlikning har Tyskland, med ca 15 ganger Norges befolkning, én eneste prissone. Og jeg nekter å tro at Tyskland er så mye bedre på overføringsnett enn Norge. I alle fall har de store planer om bygging av nye linjer nord-sør, det tyder ikke akkurat på at det er fullgod flyt nå. Likevel har altså de styrende i Tyskland valgt å fordele de økonomiske byrdene likt, selv om «markedet» nok kunne ha hatt nytte av å dele opp.
Å endre noe i strømmarkedet er ikke helt lett. Men det burde være såre enkelt for våre styrende politikere, om de har ryggrad og vilje, å vedta at NO1, NO2 og NO5 skal slås sammen. Prissmitten fra kontinentet blir ikke mindre, men byrdene ved den blir i alle fall mye mer rettferdig fordelt.
Så får det heller bli mer styrking av overføringsnettet innen Norge, slik Tyskland gjør innen sin ene prissone.
Overføringsnettet til sone NO2 kan forresten ikke være så ille slik det er nå heller. Statnett sier det er åtte linjer (2x 132 kV, 4x 300 kV og 2x 420 kV). Hvor mye de kan overføre i GigaWatt (GW) er ikke sagt – utenlandskablene er oppgitt i GW, det er det litt underlig at ikke disse også er. Men et Statnett-notat sier at ei enkelt linje på 420 kV er ca 1 GW. Da er det vel 4-5 GW til sammen? Ikke så vilt langt unna kablenes samlede ca 6 GW. NO1 og NO5 burde derfor kunne få æren av å bidra i eksporten de også.
En annen sak: elavgiften. Den er hjemlet i forskrift sammen med avgifter på tobakk, alkohol, emballasje, bensin/diesel og CO2 – og et par andre ting. En kunne tro at strøm var skadelig. Men avgiften er nok ikke annet enn utslag av statens grådighet, som nå burde vært tatt ned litt. Staten har ikke akkurat lite penger.
Men om strømbruk generelt er ønskelig framfor alternativene, er sløsing ikke bra. Kunne det være en god idé med avgift på kun den billigste strømmen? Strømstøtte kan variere time for time, og det kunne avgiften også. Den kunne gjøre at strøm + avgift aldri var under 30 øre, for eksempel, med 0 avgift ved høyere pris. Det kan være flere fordeler med en slik ordning, blant annet at også staten har et lite insitament til lave priser.