Det bør være grenser for hvor mye hud som skal vises

Hvor mye hud skal man kunne vise på et treningssenter? Temaet har skapt debatt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Kleskoder kan bidra til et mer inkluderende miljø.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Else M.V. Olsson skrev denne uken et debattinnlegg i kjølvannet av Aftenposten-artikkelen om økende seksualisering av treningsklær på treningssentre. Hun har rett. Dette er en utfordring som er blitt oversett for lenge, og det er på tide å ta problemet på alvor.

Et treningssenter bør være en arena hvor folk føler seg komfortable og dermed regelmessig fysisk aktive.

Dessverre er de færreste av oss tilstrekkelig fysisk aktive. Mange blir støttemedlemmer som betaler medlemskap, men uteblir fra trening.

Den uheldige trenden med utfordrende treningsklær er problematisk dersom bransjen ønsker å hjelpe og veilede enda flere til en bedre helse og livsstil. Det kan til og med avskrekke noen fra å delta i fysisk aktivitet.

Det er heller ikke kun treningssentermedlemmer som reagerer. En omdømmeundersøkelse av Credicare i 2019 viste at både medlemmer og ikke-medlemmer rapporterte at bransjen burde ha mindre søkelys på kropp og utseende. Dette viser at bransjen må endre sin tilnærming for å oppnå bredere appell.

Trist

Kleskoder kan bidra til et mer inkluderende miljø. Håndhevbare retningslinjer for passende bekledning kan være et nødvendig steg om bransjen skal ta en enda sterkere posisjon i folkehelsearbeidet og være aktuell for flest mulig i befolkningen.

Det er derfor trist å se at flere har fjernet sine tidligere innførte kleskoder.

Det er forståelig at folk ønsker å kle seg på en måte som er behagelig for trening, men det bør være grenser for hvor mye hud som skal vises.

En balansert tilnærming som fremmer en sunn kroppsopplevelse for alle, er nødvendig.

Særlig viktig er det å motvirke kroppspress blant unge, som er den mest sårbare gruppen når det gjelder kroppspress og kroppsmisnøye.

En studie fra Norges idrettshøgskole fant at ca. 65 prosent av mannlige og 84 prosent kvinnelige studenter opplever kroppspress. Dette understreker behovet for å skape et miljø hvor helse og velvære prioriteres over utseende.

Et «hav» av lettkledde kvinner

Med riktige tiltak og holdningsendringer kan treningsbransjen bidra til å redusere kroppspress, fremme sunne holdninger og dermed styrke sin rolle som en seriøs folkehelseaktør, der hele befolkningen føler seg velkommen.

Særlig de minst aktive, som fortsatt tilbringer mest tid på sofaen og har mest å tjene på å komme i gang med aktivitet, føler seg kanskje ikke komfortable med å gå inn på et treningssenter hvor de møter et «hav» av lettkledde kvinner.

Når det er sagt, er det viktig å understreke at det har skjedd en positiv endring i bransjen siste tiåret mot et mer helserelatert fokus.

De fleste sentre er opptatt av folkehelse, tilbyr varierte treningsformer og har gjennomtenkt markedsføring som promoterer trening som noe som skal få deg til å føle deg bra, i stedet for å «se bra ut». Det er allikevel avgjørende for fremtiden at treningsbransjen tar et enda større ansvar for å skape et inkluderende treningsmiljø.

Innleggsforfatteren har jobbet 17 år i treningssenterbransjen. Hun jobber fortsatt som gruppeinstruktør.