Det blir ubehagelig

<-GUNN MARIT HELGESEN

styreleder i KS

Vi må ha en ærlig samtale om hva vi kan forvente av helse- og omsorgstjenestene. Hvordan kan vi bruke ressursene bedre og hva skal vi prioritere? Her bør alle norske politikere gå i seg selv og bidra.

«Det skjer noe i den norske befolkningen», skriver VG fredag 1. november. Det er helt rett.

Problemet er at vi for lenge har lukket øynene og trodd vi kan fortsette som før.

Innbyggerne er gitt falske forhåpninger i stortingsvalg etter stortingsvalg. Det har skjedd gjennom valgløfter om flere og bedre tjenester, som det nå koster mer å drive enn kommunene har penger og ikke minst arbeidskraft til.

Kommuner og fylkeskommuner gir befolkningen viktige velferdstjenester fra fødsel til etter at vi er døde. Når befolkningen endrer seg dramatisk, slik den gjør nå, må også tjenestene endre seg.

Det blir dobbelt så mange eldre over 80 år og færre unge.

VG har gjort en stor og viktig jobb med å kartlegge at denne befolkningsutviklingen fører til mangel på arbeidskraft i hele Norge.

Kommunene vil særlig mangle helsepersonell, og det har ført til økt bruk av innleide vikarer. Vi mangler rett og slett folk.

Kommunene merker det for alvor. Det er dyrt, ledere må bruke masse tid på å skaffe ekstravakter og det gir mindre stabil hjelp til brukere og pasienter. Det vil samtidig bli strammere budsjetter i årene framover.

Det er bedre å ta det innover seg nå – jo før, jo bedre.

Vi kan ikke rekruttere oss ut av bemanningsutfordringen, fordi det rett og slett ikke er nok folk. Derfor må vi endre og omstille tjenestene, slik kommuner og fylkeskommuner har drevet med i mange år allerede.

Vi må organisere arbeidet bedre og mer effektivt: Arbeidstid og turnuser, fordele oppgaver mellom yrkesgrupper, redusere sykefraværet og inkludere flere i arbeidslivet.

Kommunesektoren må endre sine tjenester i takt med befolkningsutviklingen. Det er kommunene best på, fordi de er tett på innbyggerne og har kunnskap om lokale forhold.

Men skal vi få til det, må vi ha handlingsrom. Staten må redusere detaljstyringen av kommunesektoren, slik at kommunene kan organisere tjenestene innenfor noen rammer, og slippe å bruke masse tid på å dokumentere og rapportere hva de gjør.

Stortinget må starte en grundig ryddejobb med hvordan staten detaljstyrer kommunene.

Kompetansekrav, bemanningsnormer og detaljerte krav til hvordan tjenestene skal være, svekker handlingsrommet og evnen til omstilling.

Stortinget vet dette, og flertallet peker på behov for mindre statlig detaljstyringen. Likevel har det ikke skjedd noe.

Les også: Ap-politikere: Velferdsstaten skal ikke demonteres

Senest i september mottok regjeringen en rapport som peker på det samlede styringstrykket er for stort. Det har vært gode intensjoner i de enkelte sakene, men totalen er blitt for omfattende.

Staten styrer ikke helhetlig. Hver sektor og departement ser i for stor grad bare sitt område og sine saker. Samarbeid på tvers av kommunegrenser kan også være mer krevende som følge av det statlige detaljeringsfokuset

Det er på grensen til tragikomisk når et offentlig utvalg ikke klarer å få oversikt over alle lov- og forskriftskrav, slik Generalistkommuneutvalget slet med.

Det er blitt et kaos, og Stortinget må starte ryddejobben.

Endringer gir bråk. Det er sterke følelser. Men vi er nødt til å gjøre endringer for at vi skal kunne levere best mulig tjenester ut fra ressursene. Det handler ikke om at innbyggerne ikke skal få hjelp, men de blir kanskje annerledes enn vi har vært vant til.

Og folk må planlegge mer for egen alderdom og helse.

Nå må norske politikere, sammen med innbyggerne, begynne den vanskelige, men viktige jobben med å forandre velferdssamfunnet for å bevare velferdssamfunnet.

Hele samfunnet, alle innbyggerne, må være med på jobben.

Kommunene får fem milliarder ekstra i år, og fem milliarder ekstra neste år. Likevel løser det ikke problemet i kommunene. Langt derifra. Vi står overfor store endringer og tøffe prioriteringer.

KS har bedt om mer penger. Det har vært nødvendig. Men for å være krystallklar: Tiden for at penger kan løse alt i Norge er over.

FÅR ROS: – Det viktigste er at kommunalminister Sande er ærlig om at det fortsatt er behov for omstilling, kutt og prioriteringer, skriver KS-lederen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Kommunalminister Erling Sande (Sp) fortjener skryt. En ting er at han og regjeringen hjelper kommunene i en helt ekstraordinær situasjon med mer penger.

Men det aller viktigste er at Sande er ærlig om at det fortsatt er behov for omstilling, kutt og prioriteringer.

Nasjonale politikere kan ikke ha ambisjoner og love ting som i realiteten er umulig å gjennomføre.

Det er først når vi har en felles situasjonsforståelse, at det blir mulig å gjøre nødvendige endringer.

Endringer skaper bråk.

Endringer gjør ofte vondt.

Men alternativet er mye verre. Derfor må kommunene gis nødvendig frihet til innovasjon og omstilling. Og vi alle må forberede oss på at velferdstjenester som ikke vil være helt slik vi kjenner de i dag.

Hvordan det skal skje inviterer vi til en åpen og ærlig felles samtale om.