Vi trenger flere politifolk og langsiktige tiltak som virker, mot den økende volden i samfunnet vårt. Skal vi få det, ser vi også ut til å trenge en ny regjering.
mandag 30. september kl. 16:25Ungdomskriminaliteten øker og blir mer brutal både i og utenfor de store byene.
Nylig ble det avfyrt skudd rett utenfor Linderud skole i Oslo mens barna lekte på SFO. Før helgen ble tre tenåringer pågrepet i Porsgrunn for å ha truet en person med kniv, hvis vedkommende ikke ville overføre penger på vipps.
Dessverre er ikke dette enkelttilfeller.
En fersk undersøkelse fra Ipsos viser at halvparten av befolkningen i Oslo har sett eller hørt om gjengkriminalitet i nabolaget sitt de siste 12 månedene. På landsbasis svarer 29 prosent det samme.
Det er derfor ikke vanskelig å forstå reaksjonen til Høyres byrådsleder i Oslo, Eirik Lae Solberg, som sier han blir forbannet. Det er heller ikke rart at Støre-regjeringen nå sier de vil slå hardere ned på kriminalitet.
Men jeg synes det blir litt hult å se Jonas Gahr Støre varsle kamp mot kriminaliteten, etter tre år som statsminister i en regjering som har kuttet drastisk i antall politifolk og stemt ned en rekke forslag som skal bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet.
For vi kan bekjempe kriminaliteten. Vi kan skape tryggere byer og lokalsamfunn. Men det krever politisk handling, konkrete tiltak og langsiktig forebyggende arbeid.
Høyre har over tid advart mot den økende og stadig mer brutale kriminaliteten både i og utenfor de store byene.
I Kristiansand har vi sett at jentegjenger helt ned i 13-årsalderen begå ran og slå og sparke tilfeldige ofre. Mens volden blir filmet og spredt på nett.
I Sandefjord har ungdommer fortalt at det er vanskelig å bryte ut av voldelige gjenger, og for noen har eneste utvei vært å bytte skole.
Og skyteepisoden utenfor Linderud skole nylig, føyer seg bare i rekken av altfor mange voldsepisoder i hovedstaden vår.
Samtidig som disse hendelsene preger samfunnet vårt, har Støre-regjeringen nedbemannet politiet med over 600 politiårsverk fra de overtok og frem til sommeren i år.
I partilederdebatten i august hevdet Støre han nå hadde ansatt 370 nye, men som Aftenposten har avslørt var nesten alle sommervikarer.
Landets justisminister har på sin side vært opptatt av å gjenåpne små kontorer, på steder med lite kriminalitet og som nesten ingen besøker, heller enn å styrke politiet der kriminaliteten skjer.
Ved årsskiftet var det 447 nyutdannede politifolk som ikke hadde fått jobb ennå.
Dette går først og fremst utover det forebyggende arbeidet, og noen steder, tett på mye av den verste kriminaliteten, har politiet vært nødt til å legge ned hele forebyggende avdelinger. Det er alvorlig.
Jeg er glad for at regjeringen sier de vil legge mer penger på bordet for å ansette flere politifolk, og det er fint at de nå kommer med noen av de forslagene vi har tatt til orde for før.
Men Støre-regjeringen viser manglende forståelse for hvordan vi som samfunn må bekjempe kriminalitet, når de tror vi kan redusere antall politifolk og si nei til nye kriminalitetsforebyggende tiltak i tre år – for å deretter snu i siste sving.
Kampen mot kriminalitet krever nemlig mer enn et enkelt krafttak:
- Vi må ha flere politifolk ute blant folk.
- Vi må ha strengere straffer for ungdomskriminelle.
- Vi må kraftig skjerpe straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.
- Vi må for alvor slå beina under gjengene – blant annet ved å gjøre det enklere å inndra verdier og det gjengene har tjent på kriminelle handlinger.
- I noen tilfeller bør vi gi politiet mulighet til å fotfølge enkeltpersoner, og bruke fotlenke i mer utstrakt grad enn i dag, for eksempel for å kunne håndheve oppholdsforbud.
- Oppholdsforbud bør også kunne ilegges multikriminelle gjengmedlemmer uten rettslig prosess.
- Vi må også innføre et hurtigspor i domstolene for straffesaker som gjelder ungdom. Vi må redusere tiden fra lovbruddet begås til straffen gjennomføres, sånn at ungdommer raskt opplever at det har en konsekvens å bryte loven – og sånn at de like raskt kan angre og legge det hele bak seg.
Ungdom som begår lovbrudd, står i fare for å bli rekruttert til organisert kriminell aktivitet. Det er alvorlig, fordi kriminelle nettverk og gjenger utgjør en betydelig fare.
Ikke bare for ofrene og lovbryterne, men også for samfunnet.