Det blir flere vekstbedrifter i Norge. På Gaustad vil de bli store på småtterier.

Slapp vekst i næringslivet? Nei, vekstkraften i norske bedrifter er økende, sier to analyser.

Sensibels mikrofonbrikker er så små at det trengs mikroskop for å se innholdet. Et støvkorn ødelegger, så hansker, hvit frakk og hårnett er påkrevd. Fra venstre: Gruppeleder Jakob Vennerød, gruppeleder Thor Christian Hobæk og adm. direktør Sverre Dale Moen (bak). Foto: Olav Olsen

Rike nordmenn flytter til Sveits for å slippe formuesskatt. Mange er bekymret for bedriftenes kår. Draghi-rapportens budskap er at vekstkraften i Europa er dårligere enn i USA.

Hvordan står det til med vekstevnen i Norge?

Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) og Statistisk sentralbyrå (SSB) står bak hver sin analyse.

De forteller om en økende andel norske selskaper med høy vekst (se faktaboks). Samtidig er det svært mange som bukker under.

Vekstselskap innen lyd

Teknologiselskapet Sensibel holder til i Forskningsparken på Gaustad i Oslo. På fire år har antall ansatte mer enn doblet seg til 26 i Norge og utlandet.

Sensibel utvikler bitte små mikrofonbrikker med ny teknologi som gir mye bedre ytelse.

De er omtrent 3 x 4 millimeter store. Brikken kan settes inn telefoner, konferanseutstyr, biler og alle slags ting der det er behov for å registrere lyd. Den inneholder elektronikk (strøm), optikk (lys) og mekanikk (bevegelse).

Alt er ufattelig smått.

Dette er en mikrofon. Sensibel har utviklet den. Neste fase: Produksjon. Foto: Olav Olsen

– Mens vi utviklet brikken klarte vi oss primært med privat og statlig norsk kapital, sier adm. direktør Sverre Dale Moen.

Det har vært underskudd hvert år, og det øker. Snart skal Sensibel starte produksjon av brikken.

– Vi må bli mye større. Da må vi til utlandet for å hente kapital. I Norge er det svært begrenset med kapital til vekstfasen. Men vi har allerede utenlandske investorer med på laget og har gode planer for å klare det også i neste runde, sier Moen.

Det globale markedet for mikrofonbrikker er 12 milliarder enheter pr. år. Hele markedet er i utlandet. Sensibels produksjon kommer til å skje i Asia.

Sensibels brikke er 3 x 4 millimeter. Membranen som fanger opp lydsignalene er 2 millimeter bred. Foto: Olav Olsen

Et hopp

På oppdrag fra Innovasjon Norge har SØA beregnet antall såkalte «høyvekstselskaper» (se faktaboks). Dette er gjort årlig siden 2010.

Beregningen er gjort blant aksjeselskaper med minst ti ansatte. Tallene viser:

• Andelen høyvekstselskaper stiger i rykk og napp fra 2010 til 2023.
• Den var 7–9 prosent i årene 2010–2015.
• De to siste årene frem til i fjor har andelen gjort et hopp til 13 og 16 prosent.
• I fjor jobbet litt over 450.000 personer i høyvekstselskaper, en fjerdedel av alle ansatte i selskaper med ti ansatte eller mer.

Gledelig vekst

Adm. direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge sier vekstevnen i norsk næringsliv er god.

– Tallene fra SØA viser en endring i retning av flere høyvekstselskaper. Det har tidligere vært en tendens til at veksten flater ut tidlig i mange nystartede selskaper. Derfor er det gledelig at andelen øker, sier han.

Men han vil ha begge deler: Både vekstselskaper og små selskaper.

– Vi trenger både den store underskogen av små selskaper som forblir små og selskaper som kan vokse til å bli lokomotiver i norsk økonomi, sier han.

– Men det er vanskelig å vokse seg stor på grunn av manglende tilgang på kompetent arbeidskraft og mangel på risikovillig kapital i vekstfasen.

Trenger arbeidskraft

Sensibel er et høyvekstselskap etter SØAs definisjon. Moen sier de henter arbeidskraft og kapital i et internasjonalt marked.

– Exit-skattenExit-skattenForslått i statsbudsjettet 2025. Betyr at verdiøkning på aksjer opparbeidet i Norge, skal skattlegges innen 12 år etter utflytting. Gjelder også om gevinsten ikke blir realisert. på urealiserte aksjegevinster skaper usikkerhet for utlendinger som kan tenke seg å flytte hit. Men denne skatten hindrer oss ikke å få tak i folk. De kan velge å jobbe hos oss fra utlandet, sier han.

Så er det den ventede kapitalen fra utlandet. Den betyr at eierskapet flytter ut.

– Eiere vil selvsagt sitte i styret. Tilknytningen til Norge blir svakere. Vi kan ende opp med at bedriften blir solgt til utlandet. Da er det risiko for at utvikling og salg flytter etter eller at miljøet smuldrer opp. Uansett er slikt ikke bra for Norge, og vi ønsker ikke at det skal skje med oss, sier Moen.

Gode priser gir vekst

Seniorøkonom Marthe Norberg-Schulz i SØA peker på flere grunner til at andelen høyvekstselskaper har økt.

– Innen olje og gass, kraftproduksjon og sjømat har prisene steget. Hoteller og servering har reist seg etter pandemien, og antall selskaper med høy vekst har økt betydelig fra 2020 til 2023, sier hun.

Omsetningen og sysselsettingen i 2023 blir sammenlignet med pandemiåret 2020. Da var mange bedrifter rammet av nedstengning. SØA har valgt ikke å korrigere for dette, men det er viktig ha med seg i tolkningen av tallene.

SSBs analyse

Også Statistisk sentralbyrå (SSB) har analysert vekstevnen i næringslivet (se faktaboks).

Tallene viser:

• «Høyvekstforetak» utgjorde i fjor 10 prosent av foretakeneforetakeneBåde AS og næringsdrivende i utvalget. Antallet slike selskaper er rundt 10 prosent høyere enn året før.
• «Nedgangsforetakene» utgjorde 18 prosent i fjor. Antallet er drøyt 7 prosent lavere enn året før.
• De siste seks årene har noe over halvparten av foretakene hatt det SSB kaller «stabil utvikling».

– Dette tyder på god fart i næringslivet, trass urolige økonomiske tider, sier seksjonssjef Erik Fjærli i SSB.

SSBs tall viser at halvparten av aksjeselskapene og 37 prosent av de næringsdrivende som etablerte seg i 2018, fortsatt var i drift i fjor. Resten har opphørt.

Haugli i Innovasjon Norge sier bedriftsdøden er en del av et levende næringsliv.

– Så lenge nye selskaper blir etablert, er det lite grunn til å være bekymret over dette, sier han.