Det året det var så tett

Den andre lørdagen i mai byr på noe i nærheten av tidenes folkefest i Oslo. Mer enn 80000 deltagere i Holmenkollstafetten fikk plutselig selskap av 26000 fotballsupportere, som skal på kamp på Ullevaal.

Hvis noen ikke har fått med seg hva anledningen er, så er det cupfinale denne lørdagen.

På programmet står Bodø/Glimt, Brann og selveste kong Harald, som står for utdelingen av pokalen med hans egen tittel inngravert til vinnerlagets kaptein.

Men veien dit har vært mye lenger enn det ekstraomganger og straffespark kan by på. Cupfinalen 2026 er historisk. Det er den første ordinære som blir spilt på våren.

Men den kommer også for alltid til å stå som symbolet på en kaos-sesong som ingen andre i norsk fotball.

Norges Fotballforbund fremstår som om de har mistet kontrollen over en av sine viktigste primæroppgaver, nemlig det å sette opp kamper.

Alle visste det kom til å bli et spesielt fotballår i Norge. Men ikke på denne måten.

Norge skal til VM. Norge har hatt et lag som nesten kom til kvartfinalen i Mesterligaen. Norge skal arrangere Mesterliga-finalen for kvinner. Og så ble det bestemt på det såkalte fotballtinget i fjor at cupen nå skal spilles over to kalenderår.

Man starter i ett år og avslutter i et annet. Kanskje med de samme spillerne på laget, kanskje ikke.

Tidenes folkefest

Ullevaal er utsolgt og vel så det denne holmenkoll-stafettlørdagen i mai. Så vennlig var Skjebnen med Norges Fotballforbund at den første finalen som ikke skal spilles på høsten etter 123 år er mellom Norges beste lag gjennom 2020-tallet, Bodø/Glimt, og Norges beste publikumslag, nemlig Brann fra Bergen.

Dette reddet Den Nye Cupen – i hvert fall i første omgang.

Rent akademisk hadde det selvsagt vært mye mer interessant å se hvordan det hadde gitt seg utslag i interessen hvis de jevne semifinalene i stedet hadde endt opp med at taperne KFUM og Aalesund hadde møttes.

Rett og slett fordi flyttingen til våren har så mange kontroversielle elementer ved seg. Man flytter ikke på noe så tradisjonelt som en cupfinale.

Det er en grunn til at cupen, uansett nedgang i interesse, har stått så sterkt som den har i Norge.

Ny finale, nye sjanser

Kvinnene spiller ellers sin finale 6. september på samme sted. Tre dager senere starter Cupen 2027. Slik har det blitt. Og det er bare å venne seg til det.

Når det gjelder Cupen 2027 for menn, startet kvalifiseringsrundene for norgesmesterskapet 2027, som det jo formelt heter, allerede i starten av mars, i 2026.

Noe av dette er overgangsordninger. men det kommer aldri til å bli særlig logisk, annet enn fra et toppfotballkonkurransemessig perspektiv. Og et slikt har ikke alle.

Begrunnelsen for flyttingen etter 123 år var todelt.

Cupglansen hadde falmet, mente man. Ordet som ble brukt var «revitalisering». Mannen som fikk gleden av å målbære dette og ende som et symbol på hele endringen heter Brede Hangeland.

Han var en gang landslagsspiller. Nå er han i støtteapparatet til landslaget- og tidligere utvalgsleder. Det er veldig mange utvalgsledere i norsk fotball, men akkurat dette temaet var litt ekstra sensitivt, særlig blant supporterne.

Det andre elementet i begrunnelsen til utvalget, var at hensynet til norske klubber i Europa tilsier en flytting. Høsten er rett og slett for full hvis man skal ha eliteserie og avgjørende cuprunder i tillegg til europacupkamper.

Da er det bedre å flytte ett av elementene til vinter og vår. Der hadde man oversikt. Trodde man.

De første fem månedene av 2026 har, om ikke annet, vist oss at det ikke akkurat stemte helt.

2026 har endt opp som det mest kaotiske år i norsk fotball noen gang.

Og da inkluderer vi sesongene preget av Covid.

Det er imponerende i seg selv.

En nær uendelig rekke tabber

Rekken av kalamiteter begynner nesten å føles uendelig.

Kamper utsettes. Runder utsettes. Kamper flyttes på grunn av europacup. Kamper flyttes tilbake. Kamper flyttes på grunn av cup. Kamper flyttes tilbake. Eliteserien forlenges med en uke i desember.

1.-divisjonsklubbene fortviler, fordi de må vente i nesten halvannen måned fra serieavslutning til eventuelt opprykkskvalifisering. Enda en runde flyttes. Noen påpeker at det ikke går på grunn av VM-pause og ferieavvikling (!) for eliteserieklubbene. Uten at noen av lederne i NFF eller Norsk Toppfotball har tatt seg bryet å sjekke. Runden flyttes på nytt.

Men det er mer.

Den såkalte Supercupfinalen, mellom cupmesteren fra desember, Lillestrøm, og Brann, hvis de blir maimestere, skulle vært spilt 30. mai. Nå er den flyttet til onsdag 20. mai, på kunstgress i Fredrikstad.

Taper Brann, er de med i Serieligaen og ikke Europaligaen. Taper Lillestrøm, får de ikke spille i Europa overhodet. Med alt det medfører av tapte inntekter.

Hvorfor dette ikke kunne vært en ren finale om europaligaplassen mellom to cupmestere, mens taperen endte i Serieligaen, er like uforståelig som det meste andre denne sesongen.

Alle forstår at kabalen er vanskelig å få til å gå opp i et VM-år. Men så vanskelig som NFF har gjort det, er selvsagt totalt unødvendig, noe fotballpresident Lise Klavness også måtte innrømme, da NFF kunngjorde at hele serien måtte forlenges.

Når starter finalen i Mesterligaen?

Da den tidligere storhet Rosenborg kunngjorde at de får besøk av den tidligere storhet Manchester United i sommer, måtte Fredrikstad finne seg i at seriekampen de skulle spilt på Lerkendal ble flyttet.

For en kamp som i beste fall er uinteressant og ubetydelig. Signaleffekten overfor supporterne kunne ikke vært dårligere timet.

Har vi fått frem poenget godt nok nå? Vel, det beste eksempelet gjenstår egentlig. På sosiale medier gjengis en e-post fra en supporter til NFFs konkurransedirektør, som er ansvarlig for kampoppsettet i Eliteserien.

Der stilles det spørsmål om hvorfor Sandefjord-Molde spilles samtidig med finalen i Mesterligaen mellom PSG og Arsenal.

Det joviale svaret er at det er masse tid til å rekke begge. Før NFF hadde sjekket avspark i Budapest. Kampene var satt opp samtidig. Om e-posten er ekte eller ikke har vi ingen garantier for, men konsekvensen var uansett at Sandefjord-Molde også måtte flyttes.

Tradisjonen er død, leve tradisjonen

Det slutter neppe her. Ennå er sesongen ung. Men cupen er NFF snart kvitt fra den tilsynelatende umulige kalenderkabalen – i hvert fall for en stund.

Både NFF og rettighetshaver TV 2 ønsket å flytte cupfinalen til våren. Og fotballdemokratiet ga dem rett.

Uten at noen av dem tilsynelatende vurderte om man kunne ventet til 2027 med å innføre endringen - og kanskje unngått noe av kaoset dette har bidratt til.

Siden den tid har en ny rettighetsavtale for norsk fotball blitt inngått. Det elementet TV 2 ikke fokuserte på, var cupen. Fra 2029 er denne hos VG.

Dette kan sikkert skyldes strategiske valg hos TV 2 mer enn noe annet. Men symbolikken er uansett ikke til å ta feil av.

Et nytt kapittel i den norske fotballhistorien ser uansett dagens lys denne lørdagen i mai.

På en av tidenes idrettsfestdager i Oslo, med cupfinalen i fotball for menn og ikke minst Holmenkollstafetten, en 102-årig tradisjon som lever videre, i aller beste velgående.