Professor:
Pelsplaggene er omdiskuterte. Men nå er det flere grunner til at de er på vei til å bli akseptert igjen, ifølge professor Ingun Grimstad Klepp.

Publisert 07.02.2025 16:41
Den er kontroversiell, og har vært gjenstand for debatt i årevis.
De som har iført seg plagget, har stått i fare for å bli uglesett og hetset – og kanskje til og med sprayet med blodrød maling.
Men nå ser det ut til at noe kan ha endret seg.
Det er snakk om pelsen. Og nå forteller Finn.no at de ser en stadig økning i salg av pelskåper.
Samtidig ser man at flere moteinfluensere tyr til ekte pels igjen.
Tilgjengelighet og fordeler
Ifølge professor i klær og bærekraft, Ingun Grimstad Klepp, ved OsloMet, er det som regel flere kombinerte årsaker bak en slik endring.
– Det er ganske mange pelser tilgjengelig i dag, så de kan kjøpes ganske billig, sier hun i TV 2s Nyhetskompaniet.

Dessuten er dette plagg med flere åpenbare fordeler, mener hun.
– De er forseggjorte, de er varme og de er lette, sier hun.
Kan være tøft
En annen årsak til pelsens «comeback» kan være at unge rett og slett synes det er tøft å gå i pels, mener professoren.
– Det har vært vanskelig å gå med pels i mange år nå. Særlig med pelskåper, og særlig for damer. Dermed kan de unge vise at de er ganske tøffe ved å gå i pels, sier hun.
I tillegg poengterer hun at pelskledde influensere påvirker motebildet.
– Så jeg tror nok at vi her snakker om mange ulike ting, men vi skal ikke glemme at pels er et godt plagg i Vinter-Norge.

Dyrevelferd
Et gjentagende argument i pelsdebatten, er dyrevelferd. Her poengterer Klepp at pelsklær slett ikke bare lages av dyr som har levd i bur.
– Vi har jo pels fra sau, for eksempel, hvor vi klipper av pelsen og får ull.
– Hele debatten her er litt pussig, sier hun, og påpeker at pelsnæring i Norge er forbudt.
I juni 2019 vedtok Stortinget loven om forbud mot pelsdyroppdrett, og det ble bestemt at norsk pelsdyroppdrett skulle stanses.
I januar 2023 ble landets to siste pelsfarmer lagt ned, og avviklingen var et faktum.

– Så det vi har i dag er enten gammelpels eller pels fra dyr som blir drept av helt andre grunner, og som ikke har levd i bur, sier Klepp, og fortsetter:
– Vi kunne kanskje diskutert import av ny pels. Det kan jeg være enig i.
– Den tid bør være forbi
Professoren understreker at hun synes forbud mot oppdrett av pelsdyr er en god ting.
– Den tid bør jo være forbi. Men mennesker har brukt pels nesten så lenge som vi har eksistert, sier hun.
Pelsplagg er med andre ord mer enn det som kommer ut av pelsdyrnæringen.
– Vi har sauer, vi har kuer, vi har masse dyr med pels og vi har jakt i Norge som vi burde utnyttet bedre – for dette er gode ressurser, sier hun.
Dessuten er det ikke slik at dyrevelferd kun handler om oppdrett, poengterer professoren.
– Plastforurensning og annen forurensning som kommer av bruk av plast i blant annet klær, er en stor trussel for dyrelivet både over og under vann, sier hun, og fortsetter:
– Så man kan være forkjemper for dyrenes rettigheter og likevel ikke være imot pels.
– Uglesett
Betyr dette at man kan gå med pelskåpe igjen uten å bli uglesett på gata?
– Det er et veldig godt spørsmål. Vi har jo ikke så mange andre områder hvor vi går og ugleser hverandre, sier hun, og fortsetter:
– Vegetarianere får lov til å gå i fred, og blir ikke uglesett av oss som spiser kjøtt. Det er interessant at dette ikke bare handler om hva man selv velger, men hva man velger for andre.

Nyhetskompaniet
TV 2 Play