Derfor er de her

Fredag ettermiddag ankret det amerikanske hangarskipet «Harry S. Truman» opp i Oslofjorden sammen med en amerikansk krysser og en italiensk fregatt. 

Sammen med de flere tusen marinegastene om bord kommer det 330 meter lange skipet fra Nordsjøen der det den siste tiden har øvd med Nato-allierte. 

I mai i fjor ble det stort oppstuss da verdens største hangarskip «Gerald R. Ford» tok den samme turen mot hovedstaden. 

– Dette skipet vil være like synlig og omtrent like stort. Det er trangt inn gjennom Drøbaksundet, så dette vil vekke oppsikt, sier viseadmiral Rune Andersen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), om Truman-skipet.

– Signal

Og nettopp synligheten er en viktig grunn til at amerikanerne gjør dette, skal vi tro orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen.

– Enkelt og greit handler det om å signalisere til Russland og til Norge og Norden at amerikanerne fortsatt er her, sier han til TV 2.

– Det må ses i sammenheng med det Russland har gjort den siste uken. De har gjennomført atomøvelse der en stor del av aktiviteten er i Barentshavet.

Strømmen peker samtidig på at russerne får med seg når USA og Nato øver i Nordsjøen. Det tror han imidlertid ikke at den jevne nordmann, svenske og finlender får med seg.

– Så det de gjør nå er først og fremst å vise seg fram til publikum. Her får man sendt et signal til befolkningen, sier orlogskapteinen.

VISER SEG FRAM: Orlogskaptein og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen, mener amerikanerne vil vise seg fram. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

– Uro innad

Strømmen peker også på at amerikanerne nå står overfor et presidentvalg.

– Besøket kan også ha med at det er uro innad i det amerikanske forsvaret om hvilken forsvarspolitikk Trump eventuelt vil legge seg på. De vil nok vise at de fortsett er her og stiller opp. 

– Sist hadde Trump med seg en gruppe på tre-fire generaler i staben. Den finnes ikke nå. Nå vil det bli en håndplukket gjeng med Maga-støttespillere, sier han.

Donald Trump, som altså igjen kan bli valgt til USAs president neste uke, har tidligere truet med å trekke landet ut av Nato. 

Samtidig understreker Strømmen at en lovendring siden sist gang Trump var president gjør at Trump ikke kan trekke USA ut av Nato uten at det først går gjennom Kongressen.

– Men han bestemmer fortsatt hvilke styrker som sendes, og om de skal sendes til Europa. Det kommer han til å bruke som pressmiddel. Slik Nato er satt sammen kan vi ikke føre fullskala krig uten amerikanerne, understreker han.

Orlogskapteinen trekker fram Ukraina som et eksempel.

– Det kan være at Trump bestemmer seg for å få fred i Ukraina. En plausibel handling da er at han presser Zelenskyj til å sette seg ved forhandlingsbordet og komme Russland i møte, ellers så trekker de våpenstøtten.

– Det er et behov Europa ikke er i stand til å erstatte.   

AVHENGIG: Uten amerikansk støtte kommer verken Ukraina eller de europeiske Nato-landene særlig langt, ifølge Tor Ivar Strømmen. Foto: Thomas Evensen / TV 2

– I sin hule hånd

Strømmen tror likevel ikke Trump, så lenge han har «noen vettige rundt seg», vil trekke de amerikanske styrkene helt ut av Europa

– Men det er ingen garanti, understreker han.

Han sier også at USA, uavhengig av hvem som blir landets neste president, vil dreie fokuset mer mot Kina og vestover fra USA.

– Det kommer vi ikke unna uansett. De har ikke struktur, folk eller økonomi til å være like mye til stede som nå. De kommer til å være mindre og mindre viktig i Europa uansett, sier han.  

Samtidig mener Strømmen at det vil være en historiske tabbe for amerikanerne å gi opp Europa. 

– Deres viktigste sikkerhetspolitiske våpen er å ha Europa i sin hule hånd. Om de overlater Europa til EU og de store europeiske landene, stiller USA langt svakere, spesielt mot Kina.

– Våre nærmeste allierte

Sjefen ved Forsvarets operative hovedkvarter, viseadmiral Rune Andersen, møter TV 2 ute på en båt i Oslofjorden fredag kveld. 

Med hangarskipet bak seg, forklarer Andersen at fartøyet er i Oslofjorden fordi NATO har blitt mer nærværende i hele NATOS ansvarsområde.

– Helt konkret er fartøyet her fordi USA er vår nærmeste allierte og vi har felles interesse av å skape sikkerhet og kontroll i norske nærområder og i nordområdene, legger han til. 

– Denne typen styrkeframvisning rett i nærheten av en hovedstad, kan det òg bidra til å skape uro?

– Jeg tror ikke det, sier Andersen. 

– NATO er en defensiv allianse, som er til for å forsvare medlemslandene. Det å vise styrke og samhold tror jeg bidrar til å skape sikkerhet i en tid hvor det er økt usikkerhet om den videre utviklingen internasjonalt, sier viseadmiralen. 

FELLES INTERESSER: Viseadmiral Rune Andersen mener hangarskipet er i Oslo fordi USA er vår nærmeste allierte. Her avbildet ved Malmøya i Oslofjorden 01.11.2024. Foto: Ingvill Sunnby / TV 2

Han forteller videre at norske forsvarsstyrker nylig har vært igjennom trening på avanserte operasjoner i samarbeid med det amerikanske hangarskipet. 

– Hvor viktig er dette samarbeidet for dere? 

– Det er viktig. Vi er helt avhengig av å være medlem av en sterk allianse. Det lærte vi 9. april 1940. Siden har vi hatt stor nytte av å være medlem av NATO og å ha en særlig tett relasjon til den største og viktigste nasjonen i NATO; USA.

– Om bare noen dager er det et valg i USA som det er knytta veldig stor spenning til. Kan utfallet av det valget rocke ved alliansen vår?

– Valget i USA skal ikke jeg mene så mye om. Det jeg kan si er at de amerikanske kollegene jeg har, som jeg jobber mye sammen med, de vektlegger sterkt at de har et forsvar som er upolitisk.

– Og vi har opp igjennom historisk sett at når det har vært svingninger i politikken, så har det militære samarbeidet vært en av de stabile relasjonene vi har hatt til USA, sier Andersen.