Derfor benekter Tyrkia folkemordet på armenerne

I 2024 deltok armenere i en minneseremoni ved minnemonumentet i hovedstaden Jerevan for å markere 109-årsdagen for det armenske folkemordet. Foto: Vahram Baghdasaryan, AP/NTB

Benektelsen har i over hundre år vært en statlig styrt del av nasjonsfortellingen om Tyrkia.

Tyrkias ambassadør Gülin Dinç avviser i et debattinnlegg i Aftenposten at drapene på armenerne i 1915 var folkemord. Når hun advarer mot politisering av historien, rammer det først og fremst Tyrkia selv: Benektelsen har i over hundre år vært en statlig styrt del av nasjonsfortellingen og utenrikspolitikken.

Forskningen kontrolleres, arkivtilgangen er selektiv, og kritikere straffes. Straffelovens paragraf 301 er brukt mot blant andre den armenske journalisten Hrant Dink, forskeren Taner Akçam og nobelprisvinner Orhan Pamuk. Slike inngrep i ytringsfriheten er sterkt kritisert internasjonalt.

For etterkommere av ofrene handler erkjennelse ikke bare om historie, men om bekreftelse av en fornektet lidelse.

Benektelsen inngår i en strategi for å forme kollektiv hukommelse. Staten fremmer en fortelling om «felles lidelse» som fortrenger den målrettede volden mot armenerne – ikke nøytral historieforskning, men et politisk motivert narrativ.

De sterke tyrkiske reaksjonene på internasjonal anerkjennelse av folkemordet – protester, hjemkalte ambassadører, trusler – handler om Tyrkias selvbilde, prestisje, makt og diplomatiske omdømme.