3 hours ago
1
«Alle» har dette hjemme:
Løsningen på antibiotikaresistens kan finnes i en ingrediens de fleste har på kjøkkenet. – Vil ikke drepe alle bakterier, sier forsker til TV 2.
Publisert 15.10.2025 23:19 Sist oppdatert 26 minutter siden
Et sår som ikke vil gro. Betennelse som sprer seg. Og bakterier som ikke lar seg stanse av antibiotika.
Det som begynner som et lite kutt i huden, kan ende i livsfare.
Antibiotikaresistens tar allerede liv over hele verden – og tallet øker raskt.
Ifølge en rapport publisert i The Lancet i 2024 døde over én million mennesker årlig mellom 1990 og 2021 som følge av resistente infeksjoner.
Forskerne anslår at over 39 millioner mennesker kan miste livet innen 2050 dersom utviklingen fortsetter.
Nå viser ny – norsk – forskning at løsningen på en av vår tids største helsekriser kanskje finnes i noe de fleste har stående på kjøkkenbenken.
Hva som har blitt brukt i forskningen, vil trolig overraske mange.
Kan denne ingrediensen være løsningen?
Forskere fra Universitetet i Bergen og Flinders University i Australia har utviklet bitte små partikler av karbon og kobolt, som kan ta knekken på bakterier som MRSA og E. coli.
Dette er bakterier som har utviklet resistens mot vanlig antibiotika.
– Antimikrobielle stoffer trenger av og til litt hjelp for å virke skikkelig. Hvis vi angriper bakteriene på flere måter samtidig, blir det vanskelig for dem å tilpasse seg, sier forsker Adam Truskewycz ved Flinders University til TV 2.
Partiklene er så små at de trenger inn i bakteriene og ødelegger dem fra innsiden.
Da forskerne i tillegg tilsatte svak eddiksyre – den samme som finnes i vanlig husholdningseddik – ble effekten langt sterkere.
– Eddiksyren får bakteriene til å trekke inn vann og svelle, slik at membranen blir svak. Da slipper de bitte små partiklene inn, og der inne ødelegges cellen fullstendig, forklarer han.
I forsøk på mus forsvant infeksjonene helt, og sårene grodde like raskt som hos friske dyr.
Forskningsartikkelen ble publisert i det medisinske tidsskriftet ACS Nano.
Ikke prøv dette hjemme
Truskewycz advarer likevel mot å prøve dette selv.
– Eddik alene vil ikke drepe alle bakterier. Vi brukte 0,06 prosent eddiksyre i studien – langt lavere enn det som finnes i husholdningseddik.
Med andre ord: Bruk eddiken i salaten, ikke i såret.
Dette er et eksperiment som bør overlates til forskerne.
Forskerne fant imidlertid ingen tegn til skader hos mus, og hudcellene vokste normalt etter behandling.
Men det er fremdeles en god stund til behandlingen kan brukes på mennesker.
– Selv ved høyere doser ble ingen hudceller drept. Men for å bruke metoden på pasienter må vi gjennomføre kliniske forsøk først, sier han.
Forsiktig optimist: – Kan ta 10–20 år
Professor Gunnar Skov Simonsen ved Universitetet i Tromsø mener forskningen er lovende, men foreløpig på laboratoriestadiet.
– Det er viktig å prøve nye tilnærminger, og nanoteknologi er et spennende forskningsfelt, skriver Simonsen i en epost til TV 2.
Professoren understreker imidlertid at dette er testet i en dyremodell med lokale sår, ikke alvorlige infeksjoner der antibiotika brukes mest.
Han påpeker også at omfattende testing på mennesker vil ta lang tid.
– Det tar lang tid og store ressurser å gjennomføre slike studier på mennesker. Den forventede utviklingstiden vil ofte være 10–20 år, skriver han.
Likevel mener han ideen om å gjøre bakteriene mer sårbare i et surt miljø er interessant.
– Det er definitivt en interessant strategi, men det er samtidig et spørsmål hvordan dette skal kunne gjøres inne i menneskekroppen uten å skade det omliggende vevet.
Han roser samtidig forskerne bak studien, og understreker at det er svært viktig at det forskes på nye antimikrobielle strategier.
– Det er flott at norske miljøer engasjerer seg. Jeg vil derfor gi all honnør til forskerne i Bergen og håper at de vil følge opp arbeidet videre, konkluderer han.
Et mulig vendepunkt
Antibiotikaresistens sprer seg raskere enn nye medisiner utvikles.
At løsningen kanskje ligger i et svakt surt miljø, omtrent som hudens egen pH, kombinert med moderne nanoteknologi, gir nytt håp.
Forskerne bak studien konkluderer med at metoden kan bli en trygg og effektiv strategi mot antibiotikaresistente infeksjoner en gang i fremtiden.
Kanskje også et vendepunkt i kampen mot superbakteriene?
English (US) ·