Den vidunderlige pappapermen

I årene mens barna var små var jeg mye hjemme med disse, ett skoleår, to dager per uke. Jeg hadde mer eller mindre sammenhengende permisjon i alle disse ti årene. Når skilsmissen rammet ble dette svært viktig. Etter skilsmissen var det i perioder turbulent, og vår verden skulle lande på en ny måte. Årene hjemme ga meg en posisjon til å fremme mine ønsker om lik deling. Det er klart det betydde noe at jeg hadde vært mye hjemme med barna.

Det ble 50/50-deling for barna, og i omtrent 15 år eksisterte den ordningen. Fortsatt i dag kan jeg ikke fatte hvordan livet mitt skulle blitt uten barna som en selvsagt del av min hverdag. Jeg kan ennå kjenne følelsen av «øredøvende stillhet» de mandagene jeg kom hjem til tomt hus.

Økonomiske verdier som hus og bil har samfunnet lagt til rette for at skal deles på begge ektefellene. Det viktigste i livet, egne barn, skal man ha en form for frihet til å fordele ulikt, eller la en av partene få et solid fortrinn. Enhver far bør sikre seg god tid med egne barn, det er virkelig viktig, og en glede. Og det å være alene med barn over tid gir en annen dynamikk enn timer på ettermiddagen. En ordning der foreldrepermisjon kan legges til en av foreldrene virker på meg som en mulighet til å velge bort noe som er bra. I de fleste tilfeller vil det ramme fedre, og barn, men også samfunnet vil stå igjen som taper. Det brukes allerede mye ressurser på å reparere far-barn-forhold. Fedre risikerer å miste barna, og barna risikerer å miste fedre.

Åpen

Små jenter og gutter trenger at pappaer skryter av tegninger og blåser på kjempestore skrubbsår. Verden preges for tiden av for mange små gutter med for lite empati og for stort ego, som forsøker å styre verden. Dersom par holder sammen hele livet har fedre mistet viktige øyeblikk, men opplever par at forholdet ryker kan det fort vise seg at mangel på alenetid med barna blir en skjebnesvanger feilprioritering. Det bør være samfunnets, og da politikkens, mål at alle barn har to tilstedeværende foreldre.

Samfunnet bør fremme begge foreldres mulighet til å være sammen med barna. Derfor er det riktig for meg å heie på et parti som fremmer fedres likerett overfor barn, og bidrar til barns tilknyttning til sine fedre.

Så takk og pris for pappapermen, den er uttrykk for et verdivalg.