– Den minste veistubb får full behandling i Stortinget, mens beslutninger om å sende norske soldater i krig, ikke gjør det

Flertallet i et utvalg med SVs Audun Lysbakken i spissen vil styrke Stortingets rolle før norske soldater sendes til krig i utlandet. Ap og Høyre utgjør mindretallet.

SVs Audun Lysbakken og flertallet i et utvalg vil styrke Stortingets makt i spørsmålet om å sende norske soldater i krig utenlands. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

– Det er et kolossalt paradoks at den minste veistubb får full behandling i Stortinget. Mens beslutninger om å sende norske soldater til krig i et annet land, ikke får ikke behandling i stortingssalen.

Det sier SVs Audun Lysbakken. Mandag legges det frem flere forslag til endring av Grunnloven som det er bred enighet om.

Et utvalg oppnevnt av Stortinget har vurdert behovet for å endre Grunnlovens paragraf 25 og 26 om deltagelse i krig utenlands. Her spriker utvalget. Flertallet består av Lysbakken , dommer Åsne Julsrud og Siri Gloppen, professor i statsvitenskap. Mindretallet består av Høyres Ine Eriksen Søreide (leder i utvalget) og Aps statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson.

Paragrafene regulerer forholdet mellom Stortinget og regjeringen i utenriks- og forsvarssaker. Utvalget er delt i spørsmålet om når Stortingets samtykke må innhentes ved bruk av forsvarsmakten utenfor riket.

Forenklet sagt: Flertallet vil styrke Stortingets rolle. De vil senke terskelen og skjerpe kravene til at regjeringen må be om samtykke fra Stortinget. Mindretallet vil gi regjeringen større handlingsrom enn flertallet.

– Vi trenger en annen og langt åpnere behandling av norsk militær deltagelse i krig og militære intervensjoner i utlandet. Det er den mest alvorlige beslutningen norske politikere kan ta. Og den burde være gjenstand for langt bredere debatt med meningsbrytning og informasjon til befolkningen, sier Lysbakken.

Likt Danmark

Flertallets forslag til nytt ledd i §25 lyder:

«Rikets forsvarsmakt må ikke brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke, med mindre det er tvingende nødvendig for å forsvare landet.»

Mindretallet foreslår:

«Forsvarsmakten må ikke uten Stortingets samtykke sendes ut av riket dersom det medfører en vesentlig svekkelse av rikets forsvar.»

I en rekke land som Danmark, Sverige, Tyskland og Spania er hovedregelen at parlamentet må godkjenne slike operasjoner. I andre land som Nederland, Frankrike, Storbritannia og USA) har regjeringen fullmakt til å fatte slike beslutninger.

Danmarks grunnlov sier at regjeringen ikke kan anvende militære maktmidler mot noen fremmed stat uten Folketingets samtykke bortsett fra ved forsvar mot væpnet angrep. Lysbakkens forslag ligger tett opp til danskenes modell.

Norge har som Sverige og Danmark spesielle organer hvor regjeringen kan drøfte viktige utenrikspolitiske spørsmål med parlamentet før beslutninger fattes. I Norge er det Den utvidede utenriks- og forsvarskomité.

Men forhandlingene i komiteen er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder innkallelsen til og dagsordenen for møtet. SV har også tidligere fremmet lignende forslag om mer åpenhet og debatt. Men aldri tidligere har en så grundig utredning ligget til grunn for forslaget.

Rødt: Gjenreis demokratiet

– Jeg håper at vi kan få ny bevegelse i fastlåste posisjoner. At alle partier vil se på forslaget med friske øyne. Det er ikke spesielt radikalt forslag. Det er slik de gjør det i flere andre Nato-land som Danmark, sier Lysbakken.

Rødt har tidligere fremmet forslag og vært en pådriver for å styrke Stortingets kontroll og medvirkning i utenrikspolitikken.

– Bestemmelsene i Grunnloven er i dag sovende. Skiftende regjeringer har villig stilt soldater, skip og fly til disposisjon for NATO-oppdrag eller andre stormaktsledede koalisjoner, uten å be om Stortingets samtykke, sier Bjørnar Moxnes, utenrikspolitisk talsperson, i Rødt.

Sammen med Seher Aydar stiller han Rødts grunnlovsforslag.

– Rødt ønsker å modernisere grunnloven for å stoppe denne utvanningen og tydeliggjøre det som tidligere var norsk praksis – at regjeringen ikke kan sende norske styrker til militæroperasjoner i utlandet uten at de folkevalgte har samtykket, sier han.

Høyre: Ingen endring

Høyres Ine Eriksen Søreide sier at deres forslag ikke innebærer noen endring av innholdet i bestemmelsen.

– Det er en videreføring av gjeldende rett. Ansvarsforholdet mellom Stortinget og regjeringen forblir som i dag, og forslaget innebærer ingen endring i rammene for regjeringens prerogativ, skriver hun i en epost.

Viktige deler av bestemmelsene fremstår i dag isom utilgjengelige og delvis utdaterte.

– De har i liten grad blitt endret siden 1814. Forslaget om modernisering handler om at Grunnlovens paragrafer skal gjenspeile den faktiske rettstilstanden. I en forverret sikkerhetspolitisk situasjon er det spesielt viktig at bestemmelsene på utenriks- og forsvarsområdet er ryddige, klare og tydelige, og har et språk som er forståelig og gir uttrykk for gjeldende rett, mener hun.

De siste 20 årene har Norge sendt soldater til militære operasjoner i Irak, Afghanistan og Libya.