Asfalt og betong gjør Oslo til en flomfelle

En skybruddsplan for Oslo er en opplagt idé – og på høy tid, mener innleggsforfatterne. Bildet viser flommen i Ullevålsveien 27. mai. Foto: Paal Audestad

Vi trenger ikke se lenger enn til København for inspirasjon.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

27. mai i år skjedde det igjen: Massivt styrtregn over Oslo førte til mer enn 250 skademeldinger på veier, innbo og boliger. 16.000 mennesker var uten strøm.

Lignende hendelser skjedde i Oslo i 2023 og 2016 med store skader på byen til følge. Vannmassene førte i fjor til skader på Oslos bygningsmasse for nesten en milliard kroner.

Nå vil bystyret bruke 6 millioner kroner på en skybruddsplan for å bidra til trygge flomveier og fordrøying av overvann.

En skybruddsplan for Oslo er en opplagt idé – og på høy tid! For vi vet faktisk allerede hva som forårsaker de mange oversvømmelsene. Og vi vet også godt hva løsningen er: bynatur. Det kan forebygge farene klimaforandringene utgjør for byene våre, og skape et bedre, mer levedyktig og bærekraftig Oslo.

Altfor mye asfalt

Grunnen til at store deler av Oslo oversvømmes under kraftig styrtregn, er at byen ikke er bygget for å håndtere slike ekstreme værhendelser. Asfalterte veier, overbelastede avløpssystemer og mangel på grønne områder gjør at regnvannet ikke har andre steder å renne enn inn i folks hus eller å oversvømme veier og fortau.

Én løsning på problemet kan selvfølgelig være å dimensjonere opp avløpssystemene og deretter krysse fingrene for at fremtidens styrtregn ikke blir tilsvarende kraftigere (dessverre tyder klimaforskningen på det motsatte). Men en slik løsning adresserer ikke den fundamentale feilen i måten byen er designet på, som har skapt disse problemene i første omgang: altfor mye asfalt.

Bynatur går i all sin enkelhet ut på å erstatte asfalt og betong med trær, blågrønne byrom og vill natur. Bynatur er det som best, billigst og raskest kan rydde opp i rotet vi har skapt for byene og planeten vår. En menneskeskapt og gjennomdesignet bynatur vil løse urbane problemer vi har i byene våre i dag.

Et blågrønt nettverk

Ved å omdanne strategiske steder i byen til nye parker, regnbed og grønne gateløp kan vi skape et stort, blågrønt nettverk av naturområder og byrom. Det vil forsinke og lede bort regnvann og dermed forebygge skader på bygninger og infrastruktur.

Vi trenger ikke se lenger enn til København for inspirasjon. Københavns verdensberømte skybruddsplan inkluderer mer enn 300 prosjekter som beskytter byen mot oversvømmelser.

For eksempel har man på Sankt Kjelds Plads forvandlet den sentrale fartsåren og rundkjøringen til en urban byskog. To tredjedeler av asfalten er fjernet og erstattet med trær, blomster og planter i lavninger og regnbed. På den måten har man skapt en helt naturlig flomsikringsløsning for hele området.

Sankt Kjelds Plads i København. Foto: SLA

Også i Københavns utsatte Nordvest-bydel rakk man å gjøre en helt ny 20.000 kvadratmeter stor klimapark ferdig før den ble rammet av skybrudd. Den ble fylt med 3000 kvadratmeter vann i løpet av få timer uten å oversvømme de omkringliggende boligene.

Et slikt blågrønt nettverk, som på en helt naturlig måte beskytter byen mot oversvømmelser, kan vi også få i Oslo. Nettverket vil til og med ha stor merverdi.

Ved å plante trær og planter i stedet for å legge asfalt kan vi kjøle ned byen. Slik forebygger vi de såkalte «urbane varmeøyene» som gjør byene våre uutholdelig varme om sommeren.

Bynaturen kan også rense luften i byene: Den kan skape gunstig mikroklima som gir le for vinden om vinteren og skygge for solen om sommeren. I tillegg kan bynatur styrke det biologiske mangfoldet og skape bedre levesteder for bier, sommerfugler, fugler og alle de økosystemene vi mennesker er så avhengige av.

Og da har vi ikke engang vært inne på hvordan grønne byrom skaper langt flere muligheter for et sosialt byliv for oss mennesker. For hvor vil du helst sitte og snakke med en venn – på gresset under et tre eller på asfalten under en lyktestolpe? I tillegg kommer sunne og aktive sports- og friluftsmuligheter og naturlige avbrekk fra byens larm.

Utviklingen går for langsomt

Med alle disse fordelene ved å innføre bynatur er det underlig at ikke byen allerede for lenge siden er plantet full av store trær og ville blomsterenger.

Vi er på vei: I Oslo er allmenningene i Bjørvika, Hovinbekken og Sommerrokvartalet eksempler på en byutvikling hvor naturen brukes funksjonelt, sosialt og estetisk for å skape gode byrom og byområder. En klapp på skulderen til både politikere og etater for det!

Likevel må vi konstatere at utviklingen går for langsomt – og til og med feil vei: Bynatur og grønne prosjekter møter altfor ofte stor motstand på tross av bystyrets flotte ambisjoner. Blant annet viser Oslos nye grøntregnskap at Oslo har hatt et reelt grønttap på 6 prosent de seneste årene.

Våre forslag om utstrakt bynatur i byene våre blir noen ganger kalt «radikale», «uansvarlige» og «virkelighetsfjerne». Men i lys av de siste årenes styrtregn og urbane problemer kan man spørre seg selv om det virkelighetsfjerne og uansvarlige heller er å «la det stå til» og fortsette med «business as usual»?

Med den nye skybruddsplanen er det vårt håp at Oslo endelig innser at bynatur og naturbaserte løsninger ikke bare er «fint å ha» og «grønn pynt». Det er rent faktisk det som skal til hvis vår hovedstad skal forbli levedyktig og leveverdig også i fremtiden.

SLA er en av Norges største landskapsarkitekter og står blant annet bak det nye regjeringskvartalet, Vikingtidsmuseet og allmenningene i Bjørvika.