Den helt nye husarrest-regelen får nok en runde i Høyesterett

Påtalemyndigheten anket torsdag – for andre gang – Frostating lagmannsretts avgjørelse om å ta i bruk den helt nye hjemmelen for husarrest. Siktede er den tidligere kommunelegen i Frosta, som i sommer ble dømt til 21 års fengsel for 70 voldtekter, forkledd som gynekologiske undersøkelser.

I kjølvannet av domfellelsen i tingretten, ble siktede varetektsfengslet etter bestemmelsen om «allmenhetens rettsfølelse». Så langt var prosessen ukontroversiell. 15. august skjedde imidlertid en lovendring, som har skapt helt upløyd juridisk mark: Varetektsfengsling kan nå gjøres med elektronisk fotlenke, i praksis husarrest, i stedet for i ordinær celle. Vilkåret er at slik gjennomføring utenfor fengsel «anses egnet».

Ble opphevet

I den opprinnelige kjennelsen om varetektsfengsling, fra i sommer, skrev Frostating lagmannsrett:

«Sett hen til sakens alvor og omfang og As faste forbryterske forsett overfor sine pasienter, vil en løslatelse være egnet til å svekke tilliten til samfunnets inngripen overfor alvorlig kriminalitet. » 

Da Frostating sist uke skulle vurdere om husarrest var et «egnet» alternativ til vanlig varetekt, skrev lagmannsretten blant annet at «allmennhetens trygghetsfølelse vil ivaretas også om A gis oppholdspåbud i sitt eget hjem», og at retten har «tiltro til at folk flest – allmenheten – er i stand til å skille mellom varetekt og soning av straff».

Høyesterett opphevet denne kjennelsen, og skrev:

«Lagmannsretten drøfter ikke om oppholdspåbud vil være tilstrekkelig til ikke å svekke "tilliten til samfunnets inngripen overfor alvorlig kriminalitet". A er ved tingrettens dom dømt til en meget lang ubetinget fengselsstraff for forhold som har opprørt befolkningen i et lite lokalsamfunn. Etter ankeutvalgets syn er det i lys av dette grunn til å drøfte om påbud om opphold i eget hjem vil oppfattes som en tilstrekkelig inngripen fra samfunnets side.»

Høyesterett reagerte også på at lagmannsretten hadde lagt vekt at på siktedes mulighet til å forberede sitt forsvar foran ankesaken er større i husarrest, enn på celle.

– Uklar

Onsdag kom så Frostatings fornyede avgjørelse, og her kommer retten til samme konklusjon som i første runde: Husarrest er tilstrekkelig. Frostating skriver at det ikke er mulig å si noe empirisk holdbart om hvorvidt oppholdspåbud istedenfor fengsling vil «svekke tilliten til samfunnets inngripen», og at retten «i likhet med alle andre (er) henvist til å anta». Og videre:

«At varetekt i form av oppholdspåbud i eget hjem er et nytt og dermed uvant virkemiddel, gjør vurderingen desto vanskeligere», fortsetter lagmannsretten, og antar deretter at «tilliten til samfunnets inngripen ikke påvirkes nevneverdig av om varetekt skjer i fengselet eller i form av oppholdspåbud i eget hjem».

Deretter kommenterer lagmannsretten, i et slags obiter dictum, Høyesteretts kritikk på punktet om muligheten til å forberede seg til ankeforhandling:

«I sin kjennelse slår Høyesterett fast at den delen av lagmannsrettens vurdering som gjelder As mulighet til å forberede sitt forsvar, ikke er relevant ved vurderingen av om formålet med fengslingen kan ivaretas. Lagmannsretten knyttet imidlertid ikke dette momentet til formålet med fengsling, men til betydningen av det minste inngreps prinsipp og As situasjon i fengselet. Reelt sett foretok lagmannsretten en forholdsmessighetsvurdering, uten at det ordet ble brukt. Det er uklart for lagmannsretten om Høyesterett med sin bemerkning mener at det ikke skal foretas noen forholdsmessighetsvurdering i det hele tatt, eller om akkurat hensynet til å forberede forsvaret ikke er relevant under denne vurderingen.»

Anker igjen

Samlet seg er husarrest et egnet virkemiddel, blir konklusjon, og lagmannsretten skriver:

«Det er ingen tvil om at saken har vært opprørende, særlig i lokalsamfunnet på Frosta hvor de fleste av de fornærmede bor. Også på dette punkt er det imidlertid lagmannsrettens oppfatning at uroen i liten grad vil påvirkes av valget mellom varetekt hjemme og i fengsel. Det som først og fremst vil kunne bidra til å skape ro i lokalsamfunnet er avslutningen av selve straffesaken. Så lenge straffesaken er under behandling, vil saken være et åpent sår, og uroen og belastningen for alle de som er berørt vil fortsatt være der.»

Politiadvokat Ole Andreas Aftret skrev torsdag i en pressemelding at det etter påtalemyndighetens syn er tvil om hvorvidt anvisningene som Høyesterett har gitt i saken, er fulgt opp.

– Påtalemyndigheten deler ikke lagmannsrettens tolkning av loven og mener dette har ført til en uriktig avgjørelse, skrev Aftret, i forbindelse med at anken til Høyesterett ble oversendt torsdag – igjen.

Forsvarer Eirik Svingen Bjørgo sier til Adresseavisen at klienten var forberedt på at anken ville komme, og at han hadde fått frist til torsdag ettermiddag med å inngi merknader. Lagmannsretten ga kjennelsen oppsettende virkning, og noen overføring til husarrest vil dermed ikke kunne skje før Høyesteretts ankeutvalg, igjen, har vurdert saken.

Ankeutvalget opphevelse fra tidligere i uken, finner du her.